Spør legen: Utroskap! Er vi drittsekker, eller kan galskapen forklares?

Utroskap! Er vi drittsekker, eller kan galskapen forklares?

Hei! Jeg er en rolig hjemmemann som liker og være hjemme med familien. Ikke mye festing og rot, og jeg har det bra sammen med samboeren min. Likevel klarte jeg å være utro?!

Jeg sitter med fryktelig mange ubesvarte spørsmål etter min utroskap! Jeg lever i et kjempegodt forhold, og vi har faktisk veldig få problemer. Vi har to flotte sønner sammen, og hverdagen går bra. Jeg har hvertfall ikke samlivsproblemer å legge skylden på, ikke det at jeg leter etter noen sympatisører på området. For dette er ille saker!

Jeg har begynt å tenke litt alternativt på min situasjon nå etter et år med mye dårlig samvittighet, og tøff gjenoppretting av tillit med min forståelsesfulle samboer som jeg er helt åpen med om problemene mine. Så etter og ha "tråkka" meg selv ned i gjørma, og plaget meg selv nok med dårlig samvittighet og selvbilde må jeg gjøre noe.

Jeg er veldig selvkritisk og ser mine egene problemer stort sett. Det jeg har lært meg er at jeg er nesten helt besatt av å få bekreftelser fra en kvinne på forskjellige måter. Når jeg får et blikk, klarer jeg ikke annet enn og møte det med et smil tilbake. I store forsamlinger, på fest eller annet speider jeg ubevist nesten etter et blikk, et smil, eller lignende. Noe annet blir unaturlig for meg. Og derfor blir jeg også veldig lett sjarmert av en kvinne.

Jeg husker at jeg fikk et smil og mange bekreftende blikk fra ei jente jeg likte godt mens jeg var i forhold med min samboer. Jeg hadde denne jenta i hodet i lange tider etterpå, og endte nesten opp med å savne henne litt. Det var da jeg forsto at jeg virkelig har problemer her!

Jeg begynte å trekke i tvil at vi mennesker skal være så monogame som vi gjerne velger å leve etter. Vi er mennesker og ikke programvare! Er dette virkelig naturlig for oss? Når jeg hele tiden må kjempe mot følelser som jeg kjenner sitter dypt forankret nærmest biologisk i kroppen, skal jeg gå rundt og klandre og plyndre meg selv da?

Tro meg, jeg ønsker ikke og være utro, og langtfra såre min samboer. Men når jeg ble utsatt for "min fristelse" var jeg rett og slett sjanseløs. Alt føltes så naturlig!

Det er jo sånn at vi menn skal forplante oss, har vi da noe i oss som gjør denne oppgaven til en livslang syklus som aldri ser ut til og dø ut? Biologisk sett! Og at dette kan hjelpe oss langt på vei og være utro.

Dette er ikke for å få en unskyldning for udåden min, men når jeg har lært meg og leve med dette blir jeg nesten fascinert av hvordan kan dette skje sett ut fra sånn som jeg kjenner meg selv. Jeg er jo så glad i familien min!

Og nå synes jeg det er bare tungt og være i et forhold, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre! Det er vanskelig og leve et liv i dårlig samvittighet fordi dette hele tiden plager meg, selv om jeg har vært fysisk utro bare en gang. Så er vi rett og slett drittsekker, eller kan noen faktisk slite med noe som hjelper oss i og være utro?

–Utro og 30 år

Gro Isachsen, Sexolog svarer:

Godt spørsmål! Om vi mennensker er biologisk programmert til å være monogame eller ikke, strides det om – også i fagmiljøene. Sammenligner vi oss om primater som er våre nærmeste “slektninger” apene, finnes det enkelte apearter som er monogame, mens de fleste er polygame. Om våre ur- foredre var monogame eller polygame er det heller ingen enighet om – heller ikke i fagmiljøene.

Om vi ser på seksuell praksis blant oss mennesker i dag, også i Norge, er det svært store forskjeller. Det finnes de som er monogame hele livet – de lever som par, trofaste mot hverandre hele det voksne livet igjennom og er lykkelige med det. Og det finnes de som swinger – det vil si de bytter partner som en del av et avtalt spill. Også det kan fungere svært tilfredstillende for begge to.

Å se på og etter andre og ha seksuelle fantasier om andre er svært vanlig, selv om vi er i et godt parforhold. En undersøkelse jeg en gang ble bedt om å kommentere, viste at halvparten av befolkningen har fantasier om andre enn den de var sammen med, også mens de hadde sex med fast partner. Så du er ikke alene om å tenke på andre. Selv om du skriver du ideelt sett helst så at all seksualitet foregikk mellom deg og samboeren din. Slik du beskriver forholdet deres, viker hun som en god partner for deg.

Hva som var bakgrunnen til at du gikk lengre enn du selv har satt som grenser, er vanskelig å gi deg et godt svar på. Du er inne på en forklaring jeg har hørt mange ganger. At bekreftelsen og det å føle seg attraktiv er så viktig at det har endt med utroskap. Det til tross for at du ikke kunne tenkt deg å bytte kjæresten ut med noen andre.

Jeg vil også tro din utroskap handler om spenning, om jakten på noe annerledes, og at den øyeblikkelige fasinasjonen gjør at begjæret tar overhånd og du mister kontrollen.

Spenning er en svært viktig del av seksualiteten. Mange glemmer å gi den god næring når hverdagssexen blir for repteterende og alt vi gjør blir for forutsigelig og A4.

Kanskje noe av forklaringen finnes her. Om du skal unngå nye fristelser er det mulig noe av løsningen kan ligge i at du og samboeren leter etter mer spenning i hverdagen og at dere har et ubrukt erotisk potensial.

– Gro Isachsen, Sexolog

Publisert: 2010.08.16 09:39