Spør legen: Jeg vil så gjerne ha henne!

Jeg vil så gjerne ha henne!

Jeg har vært så heldig å ha være sammen med en utrolig fin dame i et års tid, men det tok slutt for 2 månder siden. Det var hun som valgte å gjøre det slutt etter lengre tids usikkerhet.

Usikkerheten kommer vel som en inndirekte konsekvens av aldersforskjellen mellom oss to. Jeg er 23 og hun 34 år. Så tenker hun at det er nå hun må finne den rette i forhold til det å stifte familie. Jeg har fortalt henne hva jeg føler for henne og at jeg gjerne ser for meg en fremtid med henne.

For jeg kan ikke tenke meg noe bedre mor enn henne. Jeg vil gjerne ha barn med henne og jeg føler meg absolutt voksen nok til det. Hun er rett og slett et fantistisk menneske. Har fortalt henne at jeg elsker henne, og det står jeg for. For jeg kan ikke tenke meg noen andre enn henne.

Forholdet vårt har vært bra fra A til Å og jeg må innrømme at jeg har problemer med å se hva som gikk galt. Hun er enig i at vi har hatt det bra og sier at hun aldri har hatt et forhold med så lite konflikter. For meg er dette det første ordentlige forholdet.

Jeg har bestandig tenkt at når jeg går inn i et forhold, så vil jeg at det skal vare, og nå er jeg lei meg for at det har gått slik med oss to. I begynnelsen av forholdet tenkte jeg at det ikke kom til å vare fordi det tross alt er 11 år mellom oss. Ettersom tiden gikk tenkte jeg mindre og mindre på dette. Tenkte at så lenge vi hadde det bra, så trenger ikke alderen å bety all verden.

For meg spiller det ingen rolle om jeg er 33 når hun er 44 år, eller jeg er 43 år og hun 54 år. Det som irriterer meg litt, både nå og underveis, er at hun hadde en tendens til å minne meg på om at "det er ikke sikkert at det blir oss to".

Jeg mener at når du går inn i et forhold så MÅ du jo ha som utgangspunkt at det skal vare. Ellers sier vel resultatet seg selv. Har ingen ting vondt å si om dama og har sagt at jeg håper at det blir oss to igjen. Det er noe hun ikke avviser, men hun sier at jeg bare må gå videre.

Vi er enig om at hvis det er meningen at det skal bli oss, så finner vi veien tilbake til hverandre på et eller anna tidspunkt.

Dete har vært et avstandsforhold, hvor jeg har besøkt henne i lengre perioder. Det har forsåvidt fungert greit i mine øyne, men jeg skulle selvfølgelig ha flyttet sammen med henne. Det er det jeg vil mer enn noe annet. Jeg føler at jeg har gjort det jeg kan for å få forholdet på sporet igjen, men det ser vanskelig ut nå.

Vi har hatt god kontakt på telefon, mail og sms. Forsatt kommuniserer vi bra, men det er klart at når vi snakker de vanskelige tingene, så blir det ikke riktig like enkelt. For noen dager siden sa jeg til henne at jeg savner henne hver dag og da begynte hun å gråte.

Jeg har hatt det vondt, men det er vel sånn det skal være når man har mistet den som betyr mest for deg her i verden. Det rare er at ofte er det jeg som må trøste henne etter en vanskelig samtale. Det er tross alt jeg som er forlatt, men jeg hater at jeg gjør henne vondt.

Så kommer det store spørsmålet. Jeg skal nå til byen hun bor i, og vi skal møtes. Men hvordan skal jeg forholde meg til henne? Jeg vil jo gjerne ha henne tilbake, men til syvende og sist er det opp til henne. Burde jeg prøve meg på henne?

Er så spent på om det fortsatt er "noe" der, noe jeg tror det er. Kan jo nevne at vi hadde websex for en stund siden. Tenker at jeg får ta ting som de kommer uten å ha for store forhåpninger. Vil bare at ting skal ordne seg.

–Anonym mann

Gro Isachsen, Sexolog svarer:

Vanskelig å si hva som eventuelt fortsatt er der av følelser dere imellom. Men at hun gråter og du må trøste henne, kan jo tyde på at hun fortsatt egentlig ønsker kontakt. Men det må dere to avklare og det er umulig å si noe om det kun ut fra din beskrivelse.

Kan det forresten være en sammenheng mellom at dere hadde websex og hennes tilbaketrekning? At dette var sex som gikk utenfor hennes grenser og så var hun usikker på om dette var en måte å ha sex på som var innenfor dine preferanser og hun så ble usikker på om hun kunne møte slike seksuelle behov?

Men dette bør dere ta som samtaleemne når du møter henne neste gang, for det synes jeg du skulle prøve på. Og du bør legge kortene på bordet og fortelle henne om dine forhåpninger om å få forholdet til å fungere sammen med henne og at du tenker langsiktig. Så får du heller ta et eventuelt avslag om hun fortsatt ikke tror dere har en framtid sammen.

– Gro Isachsen, Sexolog

Publisert: 2010.04.19 15:03