Spør legen: Da jeg endelig våget stakk han...

Da jeg endelig våget stakk han...

Hei. Håper du kan gi meg noen gode råd for hva jeg skal gjøre. Jeg vokste opp i et vanskelig hjem med vold. Ble slått av faren min. Dette har jeg fått hjelp til å tilgi. Fikk hjelp da jeg var 20 år. Problemet er at jeg etter det har vært veldig sjenert ovenfor menn. Har ikke våget å ta kontakt.

Men jeg har greid meg bra i livet tross oppveksten. Har skaffet med utdannelse og venner. Før jul greide jeg endelig å ta litt sats å hoppe. Traff en mann som jeg likte. Vi hadde mange gode samtaler og fant på morsome aktiviteter sammen. Vi ble aldri kjærester.

I mars jeg ble akutt syk. Ble sendt på sykehus i full fart. Det gikk bra. Jeg fikk hjep og ble helt frisk igjen. Når jeg var deppa og hadde det vanskelig pga. sykdom og trengte trøst, så hjalp han meg. Var veldig tålmodig med meg. I den perioden kom han gradvis nærmere meg. Jeg var svak og trengte oppmuntring. Var innlagt tre ganger på tre måneder. Hadde blodpropp i lungene og svulst i magen. Jeg ble operert og alt endte godt.

Gradvis våknet mine følelser til live. Han kom så nær meg emosjonelt i den perioden. Han nektet for at det var noe mer mellom oss, men han så på meg som en veldig god venn. Ble usikker. Han gjorde alt for meg. Støttet og oppmuntret meg, og hjalp meg med praktiske ting. Feiltolket kanskje den nære kontakten med at han var interesset. Plutselig våknet følelsene mine. Da skjærte ting seg. Har bare ikke så mye erfaringsgrunnlag å sammenligne med.

Har fått kjærlighetssorg nå. Sliter å komme meg videre. Har innsett at det er over. Savner sinnsykt den gode kontakten vi hadde. Synes det er vanskelig å si til meg selv at det er over. Men jeg får se på det som en erfaring rikere. Tross oppveksten min greier jeg å prøve og feile. Vet ikke, men plutselig fikk han litt panikk og stakk sin vei. Kanskje det ble for vanskelig for ham å takle alt jeg har opplevd?

Har du noen gode råd for å komme videre, eller hvordan jeg skal forholde meg til menn i forhold til det jeg har opplevd? Er litt redd for å skremme vekk menn. Når en mann kommer nærme nok kommer behovet for å snakke om det. Det er en del av min livserfaring, men jeg er redd slike ting kan skremme menn bort fra meg...

Jeg sliter litt med å takle mine egne følelser ovenfor menn. Jeg får litt skyldfølelse når følelsene dukker opp. Tenker at jeg gjør noe galt. Vet ikke helt hvordan jeg skal takle slikt. Jeg var ganske undertrykt i mange år. Å legge meg flat for all kritikk gjorde at jeg slapp kjeft. Mitt seksuelle behov ligger nok der. Det har bare vært undertrykt...

Jeg føler han har gitt meg endel erfaringer da. Så noe er bra. Innså når jeg var rundt 22 år gammel at alle menn faktisk er ikke slemme. De aller fleste er bra menn. Jeg sender nok ut noe feil signaler uten å mene det...

–Livet går videre

Gro Isachsen, Sexolog svarer:

Så flott da - at du tør begynne stole på at det finnes gode menn også. Snille og omsorgsfulle menn som gjør sitt ytterste for å være likestilte, gode kamerater og har mange kvaliteter som mennesker, selv om du har erfart noe helt annet tidligere i livet.

Det er vanskelig å avgjøre hvorfor han stakk sin vei. Kanskje han bare hadde vennskapelige følelser for deg. Eller kanskje han ikke var der i livet at han ville ha et forpliktende kjærlighetsforhold, slik det virker som om du var klar for. Det er også mulig han var "brent" og hadde en historie om at kvinner som kjærester sviker - med seg i sin bagasje - derfor er det sikrest å holde kvinner på avstand når de begynner å ønske et nært parforhold? Eller kanskje han var homse og rett og slett ikke var i stand til å mobilisere kjærestefølelser av den grunn?

De fleste opplever i likhet med deg kjærlighetssorg ganske mange ganger i løpet av livet. Det gjør vondt, og den vonde følelsen kan sitte i lenge. En følelse av tap og savn er jo ikke bare fordi han stakk da du signaliserte sterkere følelser for ham. Det virker også som du mistet din beste venn.

Håper du har andre nære venner og venninner. Ofte nytter det å snakke med andre venner om hvordan du har det. Kanskje du har noen du kan betro deg til, så vil du ganske sikkert få høre flere historier om hva de har opplevd og kan lære av det. Og at det som har skjedd ikke behøver å skje neste gang du treffer noen du også føler deg tiltrukket av.

Jeg håper for din del at du møter noen som kan takle å høre din historie og at de kan være der for deg videre som både venn og kjæreste slik at du får ytterligere gode erfaringer. Det vil gjøre deg enda tryggere på at det går an å åpne seg og bli møtt med kjærlighet, varme, respekt og velvilje.

Lykke til!

– Gro Isachsen, Sexolog

Publisert: 2008.08.11 14:17