Spør legen: Voldelig 2-åring

Voldelig 2-åring

Vi har ei jente på 2,5 år som plutselig kan finne på å slå, sparke og bite. Hun er ikke sint når hun gjør det og det skjer som regel med et lurt smil om munnen. Hvis vi kjefter, så ler hun bare.

Hun slår og sparker hardt og prøver alltid å ramme oss i ansiktet. Når vi prøver å holde henne slik at hun ikke kan slå, så prøver hun å bite eller til og med skalle til oss. Hun har flere ganger slått på oss blåmerker og bitt oss til blods. Kjefting fungerer ikke og heller ikke time-out. Hun syns kjeft er morsomt.

Vi har og prøvd å snakke bestemt til henne og ignorere henne. Ignorere henne gjør bare at hun slår mer. Det eneste som fungerer er å putte henne inn i et mørkt rom i noen minutter slik at hun får "re-sette" seg. I det siste har problemet blitt større fordi hun blant annet har begynt å slå fremmende på gaten, og når vi er ute har vi ikke noe slikt rom tilgjengelig.

Hva skal vi gjøre? Kan det være en slags mild form for ADHD? Hun hadde lav fødselsvekt (1300 gram) og vi sliter også med å få i henne mat.

–Hilsen en bekymret og forslått forelder

Per H Finne, Professor i barnesykdommer svarer:

Du beskriver symptomer som ikke er så uvanlige hos små barn, de er "uskikkelige" og krevende og tøyer grenser og foreldrenes tålmodighet, dette er naturlige stadier i å utvikle selvstendighet.

For å bedre atferden forsøker man unngå situasjoner som provoserer til "anfall", overser uheldig atfered og roser og påskjønner positiv atferd, spesielt når den skjer spontant og ikke på kommando. Dette høes det ut som dere har forsøkt, men uten ønsket effekt. Bildet dere beskriver oppfatter dere som symptomer og faresignaler for antisosial utvikling, som hyppige reaseriutbrudd, agessivitet mot andre, slår og biter, mangel på sosial ferdighet og problemer med å tilpasse seg regler, retter seg ikke etter voksne.

Dere har ventilert mulighet av ADHD syndrom. Jeg synes ikke denne diagnosen kan settes nå på det dere beskriver, diagnosen stilles først i litt senere. Men jeg synes dere skal få kontakt med barneyspykiater slik at dere kan få veiledning og orientering om faresignaler og eventuelle tiltak i forhold til barnets problemer.

I vurderingen av barnet bør dere også ta med at det var prematurt med den risiko det kan innebære.

Jeg synes barnets lege, eventuelt helsestajonen, skal hjelpe dere med kontakt med barnepsykiatrisk kompetanse. Både barnet og dere kan trenge det.

– Per H Finne, Professor i barnesykdommer

Publisert: 2011.04.05 12:07