Velg forum:

Spør legen: Jenta vår får ikke sove

Jenta vår får ikke sove

Hei. Vår snart 12 år gamle jente får ikke sove når hun legger seg om kvelden. Hun er i seng ved 21-tiden og får da lese ca 30 min. Etter det blir hun liggende å vri seg og sovner mange ganger ikke før 22.30-23.00.

Jeg merker at jeg blir stresset av at hun ikke sovner, da jeg vet hun trenger søvn. Hun står opp ved halv åtte-tiden og er da veeeeeldig trøtt og sur (forstålig nok).

Vi prøver å stå opp ved ni tiden i helgene selv om hun gjerne vil sove til 11. Av type er hun en typisk "tenker" og en jente med mye empati. Hun har siden i sommer blitt mer engstelig for f.eks. å være alene i huset. Hun lever seg veldig inn i andres situasjoner og gråter ofte på kino hvis temaet er litt trist - noen som dør, mister en venn, skilsmisse osv.

Hun har også sluttet å overnatte hos venninner da hun får panikk når hun ikke får sove. Selv hos mormor og morfar ringer hun hjem og gråter fordi hun savner oss og ikke får sove (der har hun alltid følt seg trygg).

Vi passer på at hun ikke driver med pc, telefon og lekser rett før hun legger seg. Det er kun bok som er tillatt i senga. Sukker/søtsaker inntas IKKE på kveldstid. Hun er aktiv med dans, fotball og skating. Har venner og er godt likt.

Uff, jeg synes dette er vanskelig. Hvor mange timer søvn trenger egentlig ei jente på 12 år? Er det vanlig at de sovner så sent?

Hilsen fortvilet mor

–Ole Lukkeøye

Per H Finne, Professor i barnesykdommer svarer:

Du har en følsom og omtenksom jente som er kommet i en alder der en gjør seg mange tanker og refleksjoner, og noen av disse går inn på en og ødelegger nattesøvnen.

Dere følger et regime om kvelden som jeg skjønner fungerer bra og som jeg støtter, men jeg ville for en tid også ta vekk boka og lesingen om kvelden. Du kan fortelle henne hensikten med det slik et hun ikke føler det som "overegrep".

Du må snakke med henne og spørre om det er ting eller hendelser i dagliglivet som går inn på henne eller engster henne. Noe av det bildet du beskriver kan tyde på angst. Det behøver ikke være overfor spesielle ting eller hendelser, men "frittflytende".

Men kan hun konkretisere hva som gir angst, er det lettere å snakke om og behandle.

Ikke ta tiden på hvor mye hun sover, søvnbehovet varierer veldig. Måler du tiden, blir det også et problem.

Noe av det du beskriver kan passe med separasjonsangst, til en viss grad er det noe alle barn har. Sitter du hos henne på sengekanten om kvelden? Det er en god anledning til å snakke.

Noen helsestasjoner har kurs og søvngrupper der foreldre kan møtes og diskutere felles vansker. Ved større problemer kan helsestasjonen også sette deg i kontakt med pedagogisk psykolgisk tjeneste i kommunen (PP-tjenesten).