Spør legen: Dissosisering eller jetlag-symptomer?

Dissosisering eller jetlag-symptomer?

I dag traff jeg mitt barnebarn på 11 måneder sammen med faren der hun var totalt endret i sin personlighet. Jeg har ikke sett henne på 3 uker siden de har vært på ferie, men siden hun ble født og inntil for 3 uker siden er det kun jeg av besteforeldene som har passet henne fast. Jeg har i lengre tid hatt mistanke om overgrep og vold av barnefaren overfor mitt barnebarn.

I dag satt hun i barnevognen og var nærmest apatisk, hun kjente meg ikke igjen og hun klarte ikke å feste blikket som flakket fra side til side sammen med hodet. Hun var helt innesluttet og kom bare med små usammenhengende hark som latter. Der var ingen kraft i henne slik hun bruker ha når vi treffes. Til vanlig er det stor gjensynsglede, latter og kos når vi møtes. Hun en skygge av seg selv og jeg er alvorlig bekymret for henne. Jeg fikk ikke holde henne eller kose med henne. Faren skubbet meg bort når jeg ville kose med henne, han satte henne i bilsetet og hun var helt blek og kraftløs og tilsynelatende helt uten følelser, helt fjern.

Jeg mener dette er symtomer på dissosiering, og ikke symptomer på jetlag to dager etter en flytur. Kan du bekrefte om dette kan være dissosiering, dvs. en overlevelsesstrategi barn kan gå inni når de blir utsatt for uutholdelige smerter der de "kutter forbindelsen med kroppen" for å overleve, som f.eks. under et overgrep?

Takk for snarlig svar!

–ann40044

Gunnar Oftedal, barnelege svarer:

Jeg får mange tanker om hva som kan være årsaken til at ditt barnebarn viser denne spesielle atferden, men siden jeg ikke kjenner mer til situasjonen kan jeg bare komme med noen momenter som kanskje kan være en forklaring:

Ved 11 måneders alder er 3 uker en ganske lang separasjonstid. I den alderen vil barnet sikkert kjenne igjen mormor som hun tidligere har hatt et nært forhold til, men barnets opplevelse av nærhet er borte og det kan ta litt tid før den kommer igjen. Det kan også være at barnet opplever seg sviktet, og derfor reagerer negativt på møtet med deg.

Du nevner ikke om mor har vært med på ferien, eller om hun har feriert bare med far. Dersom det også er en separasjon fra moren, kan dette også være en medvirkende årsak.

Det kan også tenkes at ditt barnebarn av en eller annen grunn var uvel, eller ikke var helt frisk. Uvelheten kan være et resultat av lang reise eller lite søvn e.l., men det kan også være tegn på en eller annen akutt sykdom.

Ved påfallende og unaturlig atferd hos sped- og småbarn er det alltid viktig å tenke om det kan dreie seg om mishandling eller overgrep. Den atferden du beskriver må ses i en større sammenheng for at denne mistanken skal være sterk, men med de opplysninger du gir kan jeg naturligvis ikke utelukke at det er årsaken.

Dersom situasjonen ikke normaliseres og barnet friskner til, er det etter min vurdering først og fremst behov for en medisinsk vurdering for å avklare hva som kan ligge til grunn for problemene som du opplevde. Dersom mistanken om barnemishandling fortsatt er aktuell må veien til Barneversnemnda ikke være lang.

– Gunnar Oftedal, barnelege

Publisert: 2009.01.05 09:15