Spør legen: Ønsker at prostata skal undersøkes av kvinnelig lege
Ønsker at prostata skal undersøkes av kvinnelig lege
Finnes det kvinnelige urologer som tar imot mannlige pasienter. Jeg har vært hos urolog for prostataundersøkelse, men greier ikke å tenke rasjonelt. Jeg forbinder dette med å bli voldtatt av en homoseksuell mann. Jeg hørte om en mann som måtte ha full narkose for å bli undersøkt på denne måten, så jeg er ikke alene om å ha dette problemet. Hvordan skal man takle et slikt problem. Jeg tror det ville gå bedre hvis man ble underskt av en kvinne.
–Neom
Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin svarer:
Ja, det finnes kvinnelige urologer, men det er få. De fleste jobber nok på sykehus, og det er vanskelig å få de til å gjøre rutine-undersøkelser av prostata. Men det finnes mange kvinnelige fastleger og gynekologer som greit kan gjennomføre en såkalt "rectal-eksplorasjon", dvs. kjenne på prostata-kjertelen via endetarmen.
Du eller andre kan altså be om "second opinion" av en kvinnelig fastlege som er fortrolig med undersøkelsen.
Å gå til en gynekolog er ikke vanlig, men bør kunne gjøres. Kvinner som gruer for gynekologiske sjekker, kanskje fordi de har overgrepserfaringer, eller innvandrerkvinner som ikke kan undersøkes av en mannlig lege, skal alltid tilbys å ha med en person ekstra til undersøkelsen.
Det finnes svært mange måter å undersøke en prostata på. Man kan alltids klare seg med en god sykehistorie, "anamnese" og vannlatingsskjema, kanskje sammen med en blodprøve, urinprøve og avføringsprøve. Det finnes også ulike ultralyd-undersøkelser eller CT/MR som kan fremstille underlivet hos både kvinner og menn. Å underøke i narkose vil ofte gi enda mer bensin på det bålet som handler om ikke å vite hva andre han gjort med kroppen sin. Anbefales sjelden.
Dersom enhver undersøkelse av underliv eller endetarm gir assosiasjoner til overgrep, vil jeg si at fastlegen bør ha informasjon om dette, så vil man kunne komme i posisjon til å bearbeide det psykiske traumet. Da vil riktig psykoterapi hos egnet psykolog gi god hjelp, og man vil trolig parallelt få et bedre liv også på andre områder..
– Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin
Publisert: 2007.11.16 08:15