Spør legen: Skal visstnok spise minst mulig fiber
Skal visstnok spise minst mulig fiber
Jeg er en jente i midten av 20-årene som alltid har vært glad i sunn mat – grovt brød, mye frukt og grønt og ellers mager kost. De siste årene har jeg imidlertid fått store mageproblemer i form av hyppige toalettbesøk og løs mage, noe som har gjort at jeg er blitt nødt for å legge om kosten. Legen har bedt meg kutte ned på fiber – noe som har vist seg å hjelpe markant mot mageproblemene. Jeg er gått over til hvitt brød, og har kuttet kraftig ned på frukt og grønt.
Problemet er imidlertid at jeg blir så ekstremt sulten av denne fiberløse kosten! Jeg kan spise 3-4 brødskiver, og etter bare to timer skriker magen etter mat igjen... Føler meg sulten mer eller mindre hele tiden, selv om jeg spiser mye mer enn jeg gjorde før. Vekten er dessuten bare gått oppover etter at jeg gikk over til hvitt brød. Så hva i all verden skal jeg spise? Har forsøkt å gå over til grovt brød igjen, men da kom mageproblemene tilbake.
Ønsker tips om mat med lavt fiberinnhold, som likevel metter en stund. Til sist kan det nevnes at jeg har vært grundig utredet for mageproblemene, og at sykdom er utelukket.
–Sulten!
Lise von Krogh, ernæringsfysiolog svarer:
Har legen nevnt irritabel tarm syndrom (IBS, irritable bowl syndrome) for deg? Det høres ut som det er det du har. Det er mange i befolkningen som har dette problemet i mer eller mindre plagsom grad. Og et av problemene med IBS er at det ikke vises på noen tester eller undersøkelser av tarmen til tross for at du har mange plager. En annen side av saken er også at god behandling mangler.
Det kan være at det er noen fiberrike matvarer du tåler bedre enn andre. Kanskje du tåler bedre brød/korn/knekkebrød laget med havre, bygg, rug eller spelt bedre enn hvete? Det er mulig å prøve dette ut ved å endre kostholdet ditt.
Fiber finnes i løselig og uløselig form. Uløselige fiber gir mer luftplager og magesmerter enn løselig fiber. Kilder til løselige fibre er sitrusfrukter, grønnsaker, havremel, havrekli, bygg, frøhams (for eksempel psylliumhusk/loppefrø som du får kjøpt i helsekostforretninger). Linfrø (gjerne knuste), samt soyamelk og soyaprodukter. Uløselig fiber finner du derimot i hvete, mais, grov ris, skinnet på frukt og grønnsaker, nøtter særlig i den brune hinnen, frø, bønner og helkorn.
Kål og løk kan også virke irriterende på tarmen.
Kanskje du skal forsøke å spise mer løselig fiber og mindre av det uløselige og se om det hjelper deg.
Mat som metter er proteinrik mat. Ved å spise mer egg, hvitt kjøtt, magre meieriprodukter, fisk og magert kjøtt vil du også føle deg mettere. Grønnsaker inneholder også fiber og virker mettende sammen med proteinrik mat. Tåler du grønnsaker så bør du spise mer av dette. Ømfintlige mager tåler også bedre varmebehandlede grønnsaker.
Noen råd:
1. Spis mer løselig fiber enn uløselig
2. Ikke overdriv inntaket av fett og fettholdige matvarer.
3. Bruk sunne oljer som rapsolje og olivenolje når du lager mat
4. Spis deg mett, men ikke stappmett
5. Spis små porsjoner og hyppig, men ikke store porsjoner og få måltider i løpet av dagen
6. Spis rolig
7. Ikke spis uløselig fiber på tom mage, i store mengder i løpet av et måltid eller uten løselig fiber til.
8. Kok, hakk og puré mat med løselig fiber og frukt/grønnsaker du reagerer på.
9. Du kan også forsøke erstatte noe av meieriproduktene med soyaprodukter,
10. Bruk milde krydre.
11. Drikk alltid mye vann til måltidet. Dette er spesielt viktig når du spiser fiberrik mat.
Det finnes imidlertid en diett som er foreslått for å lette plagene ved Crohns sykdom og IBS. Dietten kalles LOFFLEX (LOW Fat, Fibre Limited Exclusion diet) og står for lav fett og fiber begrensningsdiett. Med denne dietten kan du spise en rekke matvarer som ikke skal forstyrre magen. Først skal man gå på denne dietten i 2 uker og bare de matvarene som foreslås her. Deretter skal du gradvis introdusere nye matvarer og teste hvilken reaksjon du får av disse. Det betyr at du vil kunne inkludere flere og flere matvarer i kostholdet ditt samtidig som du finner ut hvilke du ikke tåler.
Slik det er nå kan det være vanskelig å skille ”klinten fra hveten” for å si det slik. Dette er lettere å finne ut av når du går på en spesialkost.
VIKTIG: Å gjennomføre en slik diett på egenhånd kan både være vanskelig og noe risikabelt. Det er viktig at du får hjelp av en kyndig person, for eksempel legen din eller en ernæringsfysiolog. Dersom du går på dietten på egenhånd kan du risikere å utvikle mangler. Dersom du etter noen måneder ikke har fått inkludert nok matvarer og oppnådd en god variasjon i kostholdet ditt kan du også få i deg for lite med næringsstoffer.
IKKE TILLATT mat de 2 første ukene:
• Fett kjøtt og svin
• Innbakt eller panert fisk. Fisk i olje eller tomat
• Meieriprodukter, egg og melkesjokolade
• Hvete, rug, bygg, mais, havre, gjær
• Maisolje, blandingsoljer
• Belgfrukter, løk, tomat, mais
• Sitrus, banan, eple, tørket frukt
• Te, kaffe, alkohol, saft, cola etc.
• Sauser og feite dressinger
• Nøtter og frø
TILLATT mat de 2 første ukene:
• All type magert kjøtt og fjærkre
• All type fisk og skalldyr
• Soyamelk og soyaprodukter, soyamargarin
• Ris, riskaker, riskrisp, tapiokastivelse, sago
• Solsikkeolje, olivenolje etc. i moderasjon
• Poteter og alle andre grønnsaker. 2 porsjoner daglig. Uten skinn eller frø.
• Alle andre typer frukter. 2 porsjoner daglig. Uten skinn eller frø
• Fruktte og urtete, vann, solbærsaft, ikke-sitrusjuice
• Salt, pepper, urter og krydder
• Sukker, syltetøy, honning,
Dersom du ønsker mer informasjon om denne dietten så har jeg et hefte som brukes i behandlingen. Det er på engelsk. Dersom du vil jeg skal sende deg dette heftet kan du sende meg en mail på: lisevk@gmail.com. NB! Du bør ikke prøve denne dietten med mindre du får profesjonell hjelp.
Lykke til! Hilsen
– Lise von Krogh, ernæringsfysiolog
Publisert: 2009.02.26 13:36
Siste 50 spørsmål og svar
- Matallergi
- Hvor stort energibehov har jeg?
- Aktiv vegetarianer som er blitt for tynn
- Kreatin og doping
- Får jeg i meg nok vitaminer?
- Lupus-diagnose og problemer med oppblåst mage
- Kosttilskudd i jobbsammenheng?
- Parkinson og kosthold
- Råd mot forstoppelse under graviditet
- Frokost som varer
- Forbedring av kosthold
- 28 egg i uken
- Fedme- svangerskap - mat
- Hvor mye morsmelkerstatning?
- Har jeg en spiseforstyrrelse?
- vektreduksjon og almentilstand
- Hjelper fordøyelsesenzym-tabletter?(etter tarminfeksjon)
- Urolig mage
- Fjerning av galleblæren - hva skjer med fordøyelsen?
- Når begynner dietten å virke?
- Hvilken diett skal jeg velge?
- Fryser - skyldes det lavt stoffskifte?
- Vekt og kneproblemer
- Riktig kosthold for ADHD
- Muskelmasse versus slanking
- Xenical og diett
- Mat som blir servert etter kok/kjøl-metoden
- Re: Protein, glucagon og insulin Re: Protein, glucagon og insulin
- Jenta er snart 13 år og er bare 146 cm
- Crohns sykdom - hva bør jeg ikke spise?
- Mageproblemer - kan det være Candidasyndrom?
- Ketose - hva er det?
- Kosthold for små barn
- Et spørsmål om oppvarmet mat
- Hjerteinnfarkt og kosthold
- Hva inngår i et normalt kosthold?
- vitaminer og vegetarmat
- Nærings/ernæringsdrikker
- har jeg bra nokk kosthold?
- Sterk mat farlig?
- Når man ikke drikker melk
- Tomatjuice sunnere enn appelsinjuice?
- hva skal man drikke?
- Gravid og kosthold
- drikke juice?
- Overvekt og insulin
- Hvilken matolje?
- usunt kosthold?
- Er det hjelp å få hos allmennleger e.l med overvekt?
- kalorier i kaffe