Spør legen: Forelsket i en ny, ikke ferdig med nåværende...
Forelsket i en ny, ikke ferdig med nåværende...
Jeg har skrevet her før. Historien er kort og godt slik at jeg lever i et ekteskap som jeg etterhvert har bestemt meg for at jeg vil ut av. Vi er glade i hverandre med vi bare krangler og sårer hverandre og slik bør det ikke være.
Familierådgivning gjorde alt værre (?!?!) og nå tror jeg toget er gått.....
Midt oppi alt dette, går jeg og forelsker meg i en felles venn. Hun gjengjelder mine følelser og vil også ut av sitt ekteskap. Hun har det dårligere enn meg, med masse sjalusi og lite fellesskap og nærhet.
MEN alt er så vanskelig.... først skal jeg ta en (riktig?) avgjørelse i mitt forhold og så skal jeg forholde meg til den nye kjærligheten. Dette er ikke lett. Hvordan vet man hva som er riktig? I ettertid glemmer man alle vanskelige og vonde opplevelser. Savnet er stort men også frihetsfølelsen er deilig.
Det andre usikkerhetsmomentet er min nye venninne. Hun ber om tid men sier hun er glad i meg og elsker meg. Ingen av oss har opplevd kjærligheten så sterkt noengang. Vi har, dessverre kanskje, ikke hatt sex ennå, blir liksom lettere da.... Nå ønsker vel jeg å få klarere signaler fra henne om hvor jeg står. Det vil hun ikke gi meg, hun sier det er vanskelig. Hun har mange ganger sagt at hun vil leve sammen med meg og at det er meg hun vil ha, men hun trenger tid. Jeg på min side viser henne tydelig hva jeg føler. Og dette fører til at vi ofte har et "spill" hvor vi tester hverandre. Vi spør den andre om vi skal gjøre slutt, noe ingen av oss vil. Når vi ikke snakker sammen på et par dager, synes jeg at jeg har vært flink og savner henne. Hun sier at det har jo bare gått 2 dager.... men hun har savnet meg masse.... tenker på meg hele tiden.
Jeg vet at hun elsker meg og at hun vil det skal bli oss to egentlig. Kanskje det blir lettere for henne å rydde opp og komem seg ut av sitt forhold hvis jeg klarer å holde meg borte en stund. Håper bare hun ikke tror jeg har mistet interessen! Her er nok jenter og gutter forskjellige. Hun har aldri gitt meg andre signaler enn at hun er like forelsket som meg og at hun savner meg hele tiden. MEN hun synes det er vanskelig....
Hvorfor klarer jeg ikke å slå meg til ro og la tiden jobbe for meg? Hvorfor maser jeg på henne når jeg egentlig bare vil at hun skal får det bra? Hvordan skal jeg tenke for å holde ut?
Dette er nesten mer enn jeg kan klare.
Takk for at du leste dette, ikke kom med moralske pekefingre. Vi er begge klar over de sidene av denne vanskelige historien. Kanskje noen har kommet seg gjennom dette på en måte som har gitt et positivt resultat?
–mer sliten
Solveig Vennesland, Familierådgiver svarer:
Hei!
Enten du liker det eller ei, må du finne deg i å leve med tingene opp på hverandre nå.
Mens tiden går og forhold modnes, blir vel din utfordring å ta på andre, nye, briller, så du kan la deg påvirke av andre mennesker og
saker. Grubling skaper grubling.
For meg høres det ut som du trenger frisk "kapital" for å kunne rydde opp i både gammelt samliv og det nye du lengter etter.
– Solveig Vennesland, Familierådgiver
Publisert: 2001.10.13 10:32
