Velg forum:

Spør legen: Skulle skilles, men nå vil han ikke

Skulle skilles, men nå vil han ikke

Hei. Jeg er så frustrert at jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Vi har vært i lag i over 8 år og det har alltid vært en evig kamp, synes jeg. Vi har hvert vårt barn på 11 og 14 år, og jeg har hele tiden følt at vi er to "lag" - han og datteren på 11 og jeg og min på 14. Konfliktene startet tidlig. Han var samboer da jeg traff han - ikke et godt utgangspunkt da man blir vitne til løgner og bedrag.

Problemet mitt er at jeg alltid har følt at han ikke er den rette for meg. Jeg synes han er dårlig til "å ta tak i ting" osv. For meg ser det ut til at livet vårt skal være på "vent" til hans datter kommer annen hver helg. Da tar han og handler mat og planlegger måltid osv. Det er alltid krangling om feriene; han planlegger aldri tur utenom de han har med datteren. Det har alltid vært en kamp når det er ferie med min datter og meg. Vi som deler hverdag trenger også en ferie...

De siste tre årene har jeg gått igjennom mange faser angående det å bryte ut, da det nesten daglig er konflikter og sure miner. Vi har vel aldri pratet sammen, men går i stillhet i 2-3 dager etter en konflikt, og dette samler seg opp. Det føles som om jeg har en 100 kilos sekk på ryggen, og at det ikke er noe tak i ham.

Jeg har nå sagt til ham at jeg vil ut av ekteskapet og han svarte at han hørte hva jeg sa, og at det var ok. Jeg følte en enorm lettelse for at han ga uttrykk for at det var greit. Min datter har spurt meg et par ganger om jeg kan skille meg - hun er sliten av krangling og det at han er irritabel mot henne.

I går sa han at han ikke ville skilles. Han var ikke sikker og mente jeg burde tenke meg om en gang til. Jeg følte jeg datt i sammen, og merket at usikkerheten rundt det å gå kom tilbake. Det hadde vært så mye enklere om han var enig, og jeg vet av erfaring at han vil skjerpe seg et par uker og så er vi tilbake til det gamle hvor jeg må ha ansvar for hverdagen.

Har du et råd til meg? Er glad i ham, men føler jeg er klar for å flytte. Men når han ikke vil er jeg redd for å forhaste meg.

–Lene Anette

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

Du beskriver et samliv som aldri har vært bra for deg, og det at din datter spør om du ikke kan skille deg er vel et uttrykk for at hun ikke har det bra i "nyfamilien". Den er veldig ensidig negativ den hverdagen du beskriver og hva han gjør med deg følelsesmessig. 100 kg på ryggen tar jeg for å være en uutholdelig belastning.

Det er sjelden at par blir enige om å gå fra hverandre. Det er hvert enkelt menneskes rett å bryte ut av et forhold når det ikke føles riktig å være i det. Det er hvert enkelt menneskes rett å avvikle et felles hjem for å etablere sitt eget. Det er ofte veldig vondt og ydmykende for den personen som ikke har tatt initiativet til brudd. Den personen starter ofte en mer eller mindre desperat aksjon for å få den andre til å bli, for å få den andres kjærlighet opp å gå igjen.

Dersom du vil teste om en varig endring er mulig, må du bli noen måneder til og være veldig konkret på hvilke endringer du trenger for at du vil fortsette samlivet. Det er også viktig at du forteller ham at denne gangen holder det ikke at han skjerper seg et par uker og så er alt som før. Samtidig er det viktig at det blir en type samtale slik at han selv blir interessert i å endre seg fordi det er til beste for hele familien.

Det høres ut for meg som om et brudd en veloverveid fra din side, og at det er du som må være tøff nok å følge din beslutning selv om du ikke får full støtte fra ham. Dere har jo heller ikke barn dere skal samarbeide om i fremtiden, og det gjør jo brudd mye enklere å gjennomføre.

Samtidig er det viktig i en så stor avgjørelse å kjenne at "timingen" er riktig. Så hvis tiden ikke føles riktig for deg akkurat nå, så bli noen måneder til og vær tydelig på hva du ønsker i forholdet.