Spør legen: Venter vi forgjeves?

Venter vi forgjeves?

Problemene våre ligger i at vi de siste årene har nedprioritert parforholdet. Dette mye på grunn av hans jobbing, og også barn som har krevd sitt. Og etter hvert har det også oppstått problemer som til slutt har latt seg løse. Men samtidig som det har skjedd, har jeg hatt svingende følelser for ham de to siste årene. Oppå det hele har vi opplevd mye bra sammen denne perioden - fine ferier og et par helgeturer bare vi to.

Men nå har mine følelser for ham vært helt borte de siste 3 månedene. Jeg er glad i ham som venn, og bare det. Hans følelser for meg er bra. Det sårer meg veldig å se ham ha de ondt selv om han prøver å skjule det. Vi fungerer til tross for dette bra sammen. Vi gjør ting sammen på fritiden, går ut og spiser eller tar en kopp kaffe. Vi tar rundt og gir hverandre klem hver dag, sover i samme seng og vi begge har luftet tanken på å ha sex sammen. Vi kommuniserer nå så bra som vi aldri har gjort før.

Men hva kan vi gjøre for at jeg skal kunne finne tilbake følelsene for ham? Er det nå bare å ta tiden til hjelp, eller har toget gått?

–Prøveralt

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

Toget har på ingen måte gått!

Det dere gjør nå er livsviktig for å få glede, åpenhet og "luft" inn i samlivet. Fortsett å gjør ting dere setter pris på sammen. Vær åpen for å utfordre det stengte hjertet ditt. Noen dører har gått i lås, men de kan forsiktig åpnes opp igjen og du kan få følelser tilbake.

Det er viktig at du selv regulerer i din egen takt. Ikke vær for utålmodig og motløs, men heller ikke for tilbakeholden.

Vær litt kjærester i øyeblikk hvor du føler for det, men vær også ærlig mot deg selv og ham, på at det et stykke igjen til at du kan betrygge dere begge.

Kjærlighet er, i en slik fase du beskriver, å anstrenge seg til det ytterste for å få gode opplevelser sammen som skaper gode følelser.

– Toril Hepsø, familieterapeut

Publisert: 2008.10.24 14:33