Velg forum:

Spør legen: Jeg får aldri vært alene med barna...

Jeg får aldri vært alene med barna...

Min eks-mann har giftet seg på nytt. Hans nye kone er med på absolutt alle tilstelninger og arrangement i regi av skolen og andre organisasjoner. Jeg og barnas far får aldri en mulighet til å være alene med barna. Det er ingen andre foreldre som har med sin nye respektive. Dette setter meg i en vanskelig situasjon. De andre foreldrene reagerer også. I dag fikk jeg spørsmål om min datter var hennes datter :-( Hun møter på første skoledag, på møter vedrørende barna og som sagt alle arrangement. Kanskje hun ikke tør å slippe mannen sin av syne (han har vært utro både mot meg og mot henne)? Hun har selv to små barn, men de bor hos sin far ti mil unna - hun er helgemamma.

Jeg synes det er utrolig trist og vanskelig at absolutt ingen arena nå lenger er forbeholdt oss som foreldre. Ting føles veldig vanskelig for meg, selv om jeg synes hun er hyggelig nok. Burde hun ikke selv forstått at noen tilstelninger faktisk er forbeholdt barnas foreldre? De har jo faktisk en mor! Det kan virke som om far heller ønsker å ha med henne og at jeg skal holde meg hjemme - det gjør jo ikke saken enklere.

–eks-kone

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

I prinsippet er alt som har med samvær og bosted en sak mellom deg og faren til barna.

Når et samarbeide ikke fungerer OK vil det være naturlig å ta dette opp direkte med ham. Det er ikke noen direkte retningslinjer knyttet til det du spør om. Man tenker seg at det er viktig og bra for barna at foreldre respekterer ny partner som en person som også lever med og omgås sin steforelder. Hva det i praksis skal innbære av oppmøte på diverse aktiviteter er opp til foreldrene selv, i samråd med barna.

Du kan jo fortelle ham at du synes det er fint at hun er med på endel ting, men kunne ønske deg at han av og til kommer alene, så barna får oppleve å være sammen med bare moren og faren sin. Hvis du tar det i en positiv tone er det mulig han kan høre ditt ønske og imøtekomme dette. Du kan ikke kreve dette av dem, derfor er nok fremgangsmåten viktig.

Hvis han er uenig med deg er det ikke så mye du kan få gjort dessverre.

Jeg er helt enig med deg i at det er naturlig for en steforelder å se an sin rolle og ikke på noen måte konkurrere med deg eller ta så stor plass i barnas liv at du som mor føler deg på sidelinjen. Men du må uansett gå gjennom faren når du skal ta opp dette.

Jeg kan også forstå din frustrasjon over at hun ikke heller kan være mer sammen med sine egne barn. Det er allikevel en vurdering hun selv må gjøre og ta ansvar for. Hvis du sier noe om dette til henne er jeg redd hun bare føler seg kritisert og blir mindre imøtekommende overfor deg.

Din hovedutfordring er å ta den rollen overfor dine barn som du ønsker, også når hun er tilstede. Mange sliter med dette og splitter opp endel ganger slik at foreldrene ikke alltid kommer begge to på alt. Da slipper man å kjenne på ubehaget, men må da avstå fra noen begivenheter i barnas liv.

Hvis stemningen er for trykkende mellom de voksne, kan det være en lettelse for barna at det noen ganger er det bare en av foreldrene som er tilstede på ting som skjer.