Spør legen: Fremtid sammen?

Fremtid sammen?

Min samboer og jeg er kommet i en svært vanskelig situasjon. Vi har en gutt på 15 måneder, og jeg er 23 uker på vei med nummer to. Vi mistet en liten i mars, men bestemte oss for at vi ville prøve igjen, og det klaffet etter første forsøk. Jeg har i hele vårt forhold slitt med sjalusi, men vi har klart oss greit. Det har likevel vært oppturer og nedturer hele veien.

I sommer har alt gått helt gal vei. Min samboer er veldig sjarmerende, og flørter gjerne på fest. To fester i sommer har han danset tett og kysset en annen kvinne på kinnet, helt åpenlyst. De finner hverandre ut på kvelden og etter det er det bare de to. De sitter omtrent oppå hverandre og snakker, hvisker og flørter. Jeg blir selvfølgelig lei meg og sjalu for dette, og mistenksom og redd for at de har kontakt bak ryggen min.

Min samboer irriterer seg over dette, og mener at nå er det nok. Jeg må stole på ham når han hevder at det ikke er noe i forhold til denne kvinnen. Han har gått så langt at han ikke vet om han vil mer. Det er ikke bare at jeg er sjalu og mistenksom, men han mener at noe mellom oss mangler uten at han vet hva det er og kan gi meg noen svar. Jeg på min side går og er kjemperedd for at forholdet skal ryke; jeg går hver dag og venter på at det skal komme til en avklaring.

Min samboer har siden St.Hans tatt av over 10 kg, så noe er fryktelig galt. Men problemet er at jeg kan ikke snakke med ham om det. Han mener jeg maser, og da vil ingen ting bli bedre. Han vet jo ikke hva som mangler, og da må vi bare vente og se. Jeg mente vi kanskje kunne trenge litt hjelp, f.eks. av familievernkontoret, men da bare fnøs han av meg; "herregud, noe så dumt".

Jeg tenker så mange tanker; er han forelsket i denne kvinnen? Hva er det han venter på? Hvorfor blir han i forholdet? Jeg blir snart gal av dette.... Jeg har ringt familievernkontoret og bedt om et møte, og gitt beskjed om at jeg ikke får med min samboer. Jeg har ikke fått time enda og er så redd for at jeg bryter sammen snart. Orker ikke gå her og ikke vite hva som vil skje. Jeg elsker ham så høyt, og jeg mener vi har noe å kjempe for; snart to barn og vi har det veldig fint sammen når ting er bra...

Hva mener du vil skje med oss? Hva vil du råde meg til? Jeg har til nå ikke satt noen skikkelige krav, utenom at jeg ikke tolererer hans oppførsel på fest. Dans og snakk er greit, men nussing på kinnet synes jeg er ikke noe om. Og når andre i tillegg kommer bort til meg og kommenterer min samboers oppførsel så synes jeg det er vanskelig. Synes du jeg bør kreve at han må finne et svar på hva som mangler innen et visst tidsrom? Vil du anbefale meg å flytte ut for en periode?

–Klemzi

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men din samboer høres veldig ung ut. Det er som om han ikke forstår hva livet endrer seg til når man får to veldig tette barn. Selvfølgelig er det "noe som mangler" denne tiden, det skjer med de aller fleste. Fokus tas bort fra forelskelsen, romantikken, flørten og intensiteten i forholdet. Et nytt fokus blir graviditet og barn, og det 2. svangerskapet krever enda mer av dere enn det første fordi den lille på 15 måneder krever mye i tillegg.

Høres ut som han drømmer seg litt tilbake, og det kan jeg også forstå. Det kan kjennes overveldende å ta innover seg hvor annerledes livet blir med små barn. Problemet er at han har gått for langt slik at du blir utrygg av det. Det er også vanlig at sjalusi blir sterkere under graviditet, både fordi du da er mer ustabil følelsesmessig og fordi mange føler seg svært lite tiltrekkende, sexy og spennende som kvinner.

Hvis du kjenner deg igjen i dette er det kanskje en ide at du forteller ham det; hvor sårbar du er og at du i graviditeten trenger at han støtter deg og ser deg. Du kan også normalisere hans usikkerhet; det er vanlig at "flow-følelsen" og tenningen er mer laber under graviditeten. Du har gått gravid nesten sammenhengende i 2 år, det tar på følelsen av å være sterkt tiltrukket for mange.

Veldig bra at du har oppsøkt familievernkontor, du trenger støtte nå. Du kan jo spørre om din samboer vil være med for din skyld selv om ikke han har noen tro på det; at han kan gi det et forsøk for din skyld?

For meg høres det ut som han må få hjelp til å forstå hva han kan forvente seg i fasen dere er i nå, og så kan du være med ham i å drømme om hvordan dere vil ha det sammen når fødsel og barseltid er over. Gi ham litt forventninger om at du også gjene vil være mere kjæreste med ham da.

Jeg vil ikke anbefale at du flytter ut hvis du ikke kjenner det som eneste utvei for å komme gjennom dagene.

– Toril Hepsø, familieterapeut

Publisert: 2008.09.04 16:00