Spør legen: Vil han noen gang klare å gå?
Vil han noen gang klare å gå?
Jeg er nylig separert og har to barn. Jeg har omsider klart å komme meg ut av et ekteskap hvor jeg ikke klarte å være meg selv. Prosessen har vært vanskelig, men situasjonen for oss alle er nå bra.
For fem år siden, mens jeg ennå var gift, innledet jeg et forhold til en mann som bor langt unna og som jeg traff gjennom jobben. Han var også gift og hadde barn. Forholdet begynte forsiktig og har etter hvert utviklet seg til et veldig nært og spesielt forhold. Selv om jeg hadde dette utenomekteskapelige forholdet, vet jeg at det ikke var det som fikk meg ut av ekteskapet. Årsaken til seperasjonen lå i det livet jeg levde med min eks-mann.
Mannen jeg har et forhold til har hele tiden sagt at det ikke er noen kjærlighet igjen mellom ham og kona. Det vi føler for hverandre er kjærlighet, sier han, det er sånn det skal føles. Vi "møtes" på alle plan og har de siste fem årene kommet veldig nær hverandre både fysisk og psykisk. Vi er helt åpne mot hverandre og nyter hvert øyeblikk vi har kontakt.
Han har gått i familierådgivning med sin kone for å prøve å få henne til å forstå at det ikke er følelser mellom dem lenger. For 1 måned siden sa han til henne at han ikke orket mer og ville separeres. Hun reagerte med et voldsomt tungsinn og sa at hun visste ikke hvordan hun skulle klare livet uten ham. Konflikten mellom dem ble også tydelig for barna, hvilket medførte at de ble involvert på et mye tidligere tidspunkt enn han hadde ønsket seg. Han ville de skulle komme frem til en løsning som de sammen skulle presentere for barna. Sånn gikk det ikke og resultatet ble at barna også reagerte voldsomt (tenåringer) og brøt helt sammen i følge ham. Resultatet ble at han sa til dem at de fikk prøve igjen.
Alt dette fortalte han meg; han kunne ikke gjøre dette mot barna - ikke nå. Men han sier han elsker meg så høyt at det er meg han vil ha - han måtte bare ta noen steg tilbake. Her står jeg. Egentlig lykkelig i min nye verden og glad for at jeg er fri. Men jeg har en vanvittig uro i meg for om mannen jeg er blitt så uendelig glad i noen gang vil klare å gå. Jeg er usikker på hva jeg skal si, hvor mye jeg skal utfordre han på hva han ser for seg. Når har han tenkt å gå.. etc. Hvor lenge skal jeg vente, hvor tålmodig og forståelsesfull skal jeg være? Mitt ønske er jo at han skal få til en god prosess, slik at alle forhold blir lagt best mulig til rette for alle oss som er involverte.
Jeg lurer på om du med din erfaring kan gi meg noen innspill, råd og tanker rundt hva du mener?
–utensvar
Toril Hepsø, familieterapeut svarer:
Du er nylig separert med 2 barn, og han fortalte sin kone for 1 måned siden at han ikke har følelser for henne lenger, det er kort tid siden dere gjorde endringer i samlivene deres.
Du har kanskje hørt om menn som sier at de snart skal forlate sin kone, men aldri gjør det? Det høres ut som det er altfor tidlig å komme med en slik bekymring. Han har akkurat begynt å snakke om det, og å bli tydeligere overfor sin kone. Det er klart uheldig at barna er blitt involvert før de var klar for å presentere bruddet samlet. Vanskelig da å vite hva som er best å si og gjøre, så lett å ta litt ugjennomtenkte avgjørelser.
Dere har lenge levd i to parallelle liv som ikke har vært synkronisert. Ett følelsesmessig sterkt og hemmelig forhold til hverandre og ett i hvert deres ekteskap. Det er veldig vanskelig å time brudd i hvert sitt forhold til å skje samtidig, og det er viktig å ha respekt for at disse prosessene kan bli svært forskjellige.
Det høres veldig klokt ut som du tenker; han må gjøre ting i sitt tempo og på sin måte ut fra hensyn til alt som skjer i hans familie. Jeg tror ikke du skal presse på hvis han ikke ber deg om råd. Han trenger å bruke tid på bruddet og det regnes som sundt å gjøre brudd med barn til en prosess mer enn en hendelse som bare effektueres. Alle må fordøye hva som holder på å skje.
Så kan det være at noen ikke får til å forlate sin familie eller løse den opp, av mange ulike grunner. Selvsagt skal du være på vakt overfor dette, men det han er inne i nå kan fort ta et år.
Det tar tid for dine barn å vende seg til bruddet og sitt nye liv med foreldrene hver for seg. Du skal være glad for at dere får tid nå til å etablere en trygg ramme uten noen ny kjæreste.
Alt til sin tid...
– Toril Hepsø, familieterapeut
Publisert: 2008.06.16 21:48
Siste 50 spørsmål og svar
- Ingen følelser for ham jeg skal gifte meg med
- Min mann er forelsket i en kollega
- Eksen kommer og går som før
- Hun vil forlate meg...
- Orker ikke flere avvisninger
- Problemer med alkohol
- Vet ikke hva jeg vil
- Han ble en annen...
- Mine, dine og våre barn
- Angrer på samlivsbrudd
- Han er notorisk utro
- Jeg orker snart ikke mer...
- Nages av tanker om hennes seksuelle fortid
- Gift med alkoholiker
- Han tar ikke initiativ til sex
- Hvordan skal jeg få henne til å bli?
- Skal jeg satse på denne eldre mannen?
- Forelskelsen er over - er det da håp for oss?
- Eks. og ny kjæreste, valgets kval
- Samliv og psykisk helse
- Hvordan får jeg ham tilbake?
- Takle brutt samværsavtale
- Samvittighetsnag av å forlate min kone
- Problemer med barnas mor
- Samboer lever sitt eget liv
- Vil ikke være sjalu..
- Samlivsbrudd og sorg, hvordan komme videre?
- Tror min sjalusi har gjort henne kald
- Er jeg for kravstor?
- Konflikt steforelder og barn
- Min mann kommer ikke over min utroskap
- Utroskap/han vil ikke fortsette ekteskapet
- Vil han forlate henne for meg?
- Vi er tre i forholdet
- Lyving i samboerforhold
- Han er ikke klar for barn, enda...
- Sterilisert mann uten sexlyst
- Kommunikasjon i parforhold
- Frustrert over kona - trenger råd
- Delikate problemer: hva er "rent nok"?
- Hvordan redde ekteskapet?
- Utroskap
- Best uten ham?
- Skilsmisse og deling av barn
- Vanskelig samarbeid
- Ferie uten barn?
- Døende forhold - ubalanse i forventninger og behov
- Er løgn og bedrag normalt?
- Problemer i parforholdet
- Pause i forholdet