Velg forum:

Spør legen: Jeg var utro - nå går han

Jeg var utro - nå går han

Hei. Jeg er en kvinne. Har vært sammen med min mann i 15 år, vi har vært gift i 8 år. Rett før vi ble gravide var jeg utro, noe han fikk vite. Vi jobbet oss igjennom det, og så ble jeg gravid med vårt skjønne barn og vi giftet oss året etter barnet kom. Vi flyttet inn i et restaureringsobjekt i år 2002. Huset, og min manns jobb, har slitt veldig på oss. Han jobber mye, det er lite penger (pga. at han er selvstendig næringsdrivende) og huset blir aldri ferdig. Det begynte å gå på mine følelser om egenverd, at han kanskje ikke elsker meg når jeg uttrykker hvor viktig det er at huset blir ferdig så vi kan få tid sammen.

Så i år rotet jeg med en av det annet kjønn i et anfall av underernæring. Jeg visste at dette ikke kom til å gå videre, samtidlig setter jeg og min mann forholdet vårt på pause. Han kommer hjem med en venninne som overnatter hos oss - ei jeg aldri har møtt, men som han har truffet måneden tidligere. Han hørte om det var greit for meg om hun kom. Så fikk han vite om min utroskap, og da bestemte han seg for å ta ut separasjon( hvilket ennå ikke er gjort). Uka etter drar han på telttur med denne venninnen, mens jeg sitter hjemme og sliter. Og mobilen tar han ikke (gav bare beskjed om at han ikke var tilgjengelig før han dro).

Han bedyrer sin uskyld angående denne venninnen - at de er kun er venner - og jeg kan jo ikke annet enn å ta hans ord på det. Men så er det slik at han mener at vi ikke passer sammen som kjærester, at følelsene hans for meg over tid sakte men sikkert har slukket. Og da denne utroskapen kom opp slukket de helt. Men han vil gjerne ha meg som nær venn - han sier jeg er hans beste venn. Han sier at jeg kan ligge tett inntil ham, og så lenge det går greit for meg så kan vi også ha sex. Er da virkelig hans følelser for meg slukket?

Men han er bestemt på separasjon. Han føler at det er det eneste riktige. Han sier han ikke kan leve med den han hadde blitt hvis han hadde prøvd videre, at han hadde kvalt meg med kontroll og mistenksomhet. Jeg syns det hele er veldig vanskelig. Jeg legger meg flat, jeg vil jobbe for ekteskap og barn, og når han ikke vil det samme så føler jeg at han ikke vil kjempe for barnet vårt, for oss. Det er veldig vondt å svelge.

Hva skal jeg gjøre? Jeg vil så gjerne ha ham tilbake. Han er min følgesvenn og hjertevenn i livet, selv om jeg har gjort tabber. Jeg ser at tabbene kommer av at jeg ikke har følt meg sett og hørt, mens han føler ved å jobbe mye så har han tatt vare på meg og barnet. Han er veldig kjærlig og god så jeg har aldri tvilt på at han er glad i meg, men han sier at hvis den han er gjør at jeg ikke føler meg elsket (og isteden går ut og finner andre), så vil eller kan han ikke leve med meg. Mens jeg derimot sier jeg at jeg ikke går ut og finner andre hvis han bare kan stoppe opp å høre hva jeg sier til ham om hva jeg trenger, og ikke bare gir meg det han trur jeg trenger.

Dette er så vondt. Han vil ha meg nær, men det er så vondt. Barnet vårt vet ikke noe enda, men jeg syns han bør få vite det. Han har jo sett sin mor som han er veldig glad som verdens tristeste i en måned nå. Og vi bor fortsatt under samme tak. Jeg ønsker ham tilbake, men er veldig usikker på hva han føler for meg. Han sier han elsker meg som person og venn, og han søker nærkontakt.

Jeg vet han i perioder har røkt hasj, men hvor mye han gjør det nå vet jeg ikke - han sier han ikke gjør det mer. Jeg vet jo at hasj påvirker din evne på å skille det som er vesentlig fra det som er uvesentlig. Han mener jeg prøver bare å finne en knagg å henge på at han vil gå.

Hjelp! - har du noen gode råd å gi?

Med hilsen

–thread

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

Jeg skjønner at du nå er fortvilet fordi bruddet kommer mot din vilje.

Å være utro i et forhold skaper tillitsbrudd og skuffelse, mer enn noe annet. Mange får ikke til å leve videre i full respekt etter en slik hendelse. Det at du har gjort det to ganger gjør det selvsagt enda vanskeligere å stole på deg.

Som du skriver, så har din utroskap vært en følge av dårlig kommunikasjon og kontakt mellom dere.

Noen ganger innser man ting når det er for sent å gjøre noe med det. Det virker slik på din mann, han er bestemt på seperasjon nå og det høres ut som det er nødvindig at du aksepterer det. Det at han vil ligge inntil deg og også ha sex med deg trenger ikke bety at han elsker deg fremdeles. Det er mange som får til å ha bra sex med en person selv om det ikke er kjæreste-følelser inne i bildet.

Det høres imidlertid ut som det er veldig vondt og opprivende for deg, derfor er det kanskje det beste å slippe tak i ham, bli separert og se hva som skjer mellom dere deretter. Kanskje er det godt for deg etterhvert å søke en mann du kan leve mer i takt med? Kanskje kommer han tilbake til deg når han har fått sin frihet?