Spør legen: Hun ble gravid etter utroskap

Hun ble gravid etter utroskap

Hei! Jeg er gift med en jente som jeg elsker, men vi har hatt våre problemer. Da hun var hjemme i sitt land sist sommer hadde hun et forhold som resulterte i at de dro på ferie en tid senere. To uker etter at hun kom fra ferie reiste hun igjen for å være sammen med ham. Da jeg oppdaget dette like før jul angret hun veldig og forklarte dette med at hun/vi ikke hadde det bra i forholdet, men at hun fortsatt elsket meg og ville leve sammen med meg.

I jula reiste hun hjem til hjemmlandet sitt fordi jeg tjenestegjør i utlandet. Da hun kom hjem snakket vi hver dag på telefonen men jeg kunne føle at noe var galt. Til slutt fortalte hun meg at hun hadde oppsøkt denne mannen, og da hadde han voldtatt henne. Dette hadde så resultert i at hun var gravid. Jeg reiste straks hjem for å finne ut av hva jeg/vi skulle gjøre. Jeg kan ikke få barn, og vi har snakket om ev. adopsjon.

Etter at vi begge innså at vi elsker hverandre ble vi enige om at hun skulle beholde barnet, og jeg ville ta på meg farskapet. Jeg gleder meg på en måte over at jeg kan bli far, men likevel gnager det litt. Er jeg kanskje en dum og naiv person som går med på dette? Burde jeg ha avslått alle forsøk på å fortsette forholdet, og latt henne ta abort som hun hadde fått time for å gjøre? Dette er litt vanskelig for meg, selv om jeg har valgt å gjøre det slik.

Har du vært borti noe slikt før, og hva mener du om dette? Håper du kan gi meg et godt svar:)

–Dum og naiv!!!!

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

I bøker og filmer er dette du opplever et ikke sjeldent tema. Det er sannsynligvis fordi det forekommer i virkeligheten. Jeg har snakket med foreldre rundt et slikt barn, som lurer på nva de skal fortelle barnet og når de skal fortelle at den barnet tror er far ikke er biologisk far. Det er et annet spørsmål som blir aktuelt etterhvert for dere.

Jeg bygger mitt svar på følgende: Du og din kone elsker hverandre. Hun ønsker å beholde barnet hun er gravid med. Barnet er en helt uskyldig part som trenger omsorg.

Jeg synes ikke dette handler om å være dum og naiv. Dette handler om kjærlighet, det å ta ansvar og gi beskyttelse til henne du elsker. Det du må arbeide med i deg selv er å ta imot dette barnet helt og fullt slik at du ikke setter opp noen sperrer inni deg i forhold til å engasjere deg i barnet og det å kjenne kjærlighet til barnet. Det er selvfølgelig ikke utviklet i deg enda, og for mange fedre kommer ikke disse følelsene før barnet er født.

Akkurat nå er det for sent å gjøre ting annerledes. Det ble som det ble, et barn er på vei og dere har bestemt dere for å holde sammen fordi dere elsker hverandre.

Et barn er en stor gave, en endring av livet, en ny start, kast deg ut i det uten å bebreide deg selv for å være dum eller naiv!

– Toril Hepsø, familieterapeut

Publisert: 2008.02.10 13:48