Spør legen: Skal jeg gi opp vår fremtid?
Skal jeg gi opp vår fremtid?
Hei. Jeg sitter i et dilemma hvor min samboer og jeg har et felles barn på litt over ett år, og vi har vært to år sammen. Vi er begge 20 år, og vi har hatt det litt vanskelig sammen etter vi fikk barnet. Med det mener jeg at vi har ikke vært flinke nok til å pleie kjærligheten. Jeg har selv tenket på om det ville vært bedre for oss begge om vi tok en pause eller flyttet fra hverandre, men det har vært nok med bare tanken for meg, fordi jeg vet at vi kunne reddet det fantastiske kjærlighetslivet vi har hatt ved å gjøre forandringer. Blant mange ting flytte, fordi boplassen vår har vært kjernen i våre problemer. Vi bor nemlig veldig tett på mine foreldre, men i en egen leilighet bare 50 meter unna dem. Hun har hatt veldig dårlig samvittighet overfor sin egen familie, da de ikke får se barnet like mye som min familie har fordi hennes familie bor 16 mil unna.
Min kjærlighet til henne er like sterk, om ikke sterkere etter bruddet, men hun sier at hun ikke har følelser for meg mer. Hun har hintet frampå til meg at hun vil at ting skal forandres, men jeg har fortrengt det da jeg hele tiden har trodd at alt jeg har gjort var for vår families beste. Hun valgte å gå ifra meg like etter nyttår, og etter det har jeg innsett alt som jeg har gjort galt.
Men det virker som det er for sent. Hun virker lykkeligere enn på lenge, og det gjør det enda verre for meg og se at hun knapt trengte to dager på å komme over et to år langt forhold og et felles barn. Jeg er helt knust. Jeg føler jo at hun har hatt det helt jævlig hos meg, og det gjorde det ikke bedre at hun sa hun hadde truffet en person bare dager etter bruddet som hun liker og som det kanskje kan bli noe med. Hun sier selv at det ikke har skjedd noe mellom dem. Men jeg vet ikke hva jeg skal tro, da jeg har sett på Facebook-profilen hennes at hun skrev dagen etter hun traff ham, at hun har er rar følelse inni seg, men liker det...
Alt i alt jeg vi ha min familie tilbake. Jeg sliter veldig med depresjon, har ingen og snakke med og tanken på å bare avslutte mitt liv har streifet meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til henne. Vi har en veldig god dialog, og er gode venner enda. Vi har også blitt enig om at vi enda kan ha sex. Og vi er enig om all fordeling av økonomi og barnet. Men hun blir oppgitt og irritert når jeg prøver å få henne til og gi vårt forhold en sjanse. Jeg skriver brev til henne og ringer, men det virkes som hun blir sint hver gang jeg bringer temaet på bordet.
Jeg er nå helt rådløs og klarer ikke gråte meg i søvn mer.Vær så snill å gi meg råd om hva skal jeg gjøre. Kan jeg prøve mer, eller skal jeg gi opp min lille families framtid?
–desperat909
Toril Hepsø, familieterapeut svarer:
Mange forstår først når det er for sent, hva den andre har savnet og hva som skal til for å videreutvikle gjensidig kjærlighet. Det høres ut som du er en av dem. Det er lett å fortsette i et spor man er kommet inn i, og da er man lite mottakelig for andre synspunkter eller behov.
For en partner som prøver å si fra, men ikke når frem, gang på gang, kan det tære på følelsene, og til slutt er det ikke mer igjen av det som var så godt og sterkt. Det er vondt for begge parter, men hun ligger foran deg i løypa. Hun har hatt det veldig vondt og har det nå bedre i det valget hun har gjort. Du er midt i der verste kjærlighetssorgen hvor du bare vil ha henne tilbake, og ting har gått altfor fort for deg til at du mentalt klarer å henge med.
Hvis det er sånn at du også til henne har fått sagt at du skjønner mye mer nå og at du angrer på hvordan du har vært, og det ikke hjelper, da må du slippe henne nå. Hun høres moden ut for brudd og et nytt forhold, og det betyr nok at hun kjenner seg helt ferdig med deg ift. til at dere lever sammen som familie.
Det at dere har avtalt at dere kan ha sex sammen høres jo på en måte håpefullt ut, og at hun fremdeles liker deg godt. Du skal likevel være forsiktig her, for dette kan komme til å utsette og forsterke kjærlighetssorgen din og tungsinnet ditt. Tenk deg at du innimellom har sex med henne, da vil du gå i stykker inni deg av at hun kanskje har sex med fler og ved tanken på at hun ikke vil ha deg tilbake.
Fortsetter man et seksuelt forhold etter et brudd er det mye vanskeligere å komme videre med følelsene sine, når du enda ønsker å leve med henne.
– Toril Hepsø, familieterapeut
Publisert: 2008.01.20 17:19
Siste 50 spørsmål og svar
- Ingen følelser for ham jeg skal gifte meg med
- Min mann er forelsket i en kollega
- Eksen kommer og går som før
- Hun vil forlate meg...
- Orker ikke flere avvisninger
- Problemer med alkohol
- Vet ikke hva jeg vil
- Han ble en annen...
- Mine, dine og våre barn
- Angrer på samlivsbrudd
- Han er notorisk utro
- Jeg orker snart ikke mer...
- Nages av tanker om hennes seksuelle fortid
- Gift med alkoholiker
- Han tar ikke initiativ til sex
- Hvordan skal jeg få henne til å bli?
- Skal jeg satse på denne eldre mannen?
- Forelskelsen er over - er det da håp for oss?
- Eks. og ny kjæreste, valgets kval
- Samliv og psykisk helse
- Hvordan får jeg ham tilbake?
- Takle brutt samværsavtale
- Samvittighetsnag av å forlate min kone
- Problemer med barnas mor
- Samboer lever sitt eget liv
- Vil ikke være sjalu..
- Samlivsbrudd og sorg, hvordan komme videre?
- Tror min sjalusi har gjort henne kald
- Er jeg for kravstor?
- Konflikt steforelder og barn
- Min mann kommer ikke over min utroskap
- Utroskap/han vil ikke fortsette ekteskapet
- Vil han forlate henne for meg?
- Vi er tre i forholdet
- Lyving i samboerforhold
- Han er ikke klar for barn, enda...
- Sterilisert mann uten sexlyst
- Kommunikasjon i parforhold
- Frustrert over kona - trenger råd
- Delikate problemer: hva er "rent nok"?
- Hvordan redde ekteskapet?
- Utroskap
- Best uten ham?
- Skilsmisse og deling av barn
- Vanskelig samarbeid
- Ferie uten barn?
- Døende forhold - ubalanse i forventninger og behov
- Er løgn og bedrag normalt?
- Problemer i parforholdet
- Pause i forholdet