Velg forum:

Spør legen: 29 år og livsfasekrise?

29 år og livsfasekrise?

Har vært sammen med en mann i 2,5 år. For par uker siden ba han om en pause for å tenke over ting, og finne ut av om sine følelser for meg. Dette kom overraskende på meg siden han i sommer tok opp temaet barn og giftemål. Han så for seg et familieliv sammen med meg. På senhøsten merket jeg at han var mer irritert og tankefull, men tenkte det måtte være stress på jobben hans som var skylden. Jeg har sagt at jeg ser for meg et liv sammen med ham, og ønsker ikke å gi opp så lett.

Men jeg har nå gått med på en pause hvor vi ikke skal ha kontakt. Han sier det ikke er en annen, men at han ønsker å leve livet. Han vil reise og oppleve ting, og han orker ikke å se meg såret og lei meg når han vil noe annet enn det jeg vil. Vi bor ikke i lag, og ses hver helg. En venninne av meg mener han kanskje har fått "kalde føtter". Vi har et nært vennepar som nå flytter sammen, og som drømmer om barn. Han blir 29 år og kanskje har litt panikk i forhold til livet etter fylte 30. Hva tror du? Er dette en livsfasekrise?

Jeg er 7 år eldre enn ham, og er slettes ikke lei reiser og opplevelser. Jeg er ikke så opptatt av å få barn, men ønsker et stabilt forhold. Han vet alt dette. Jeg har sagt at hvis han vil fortsette forholdet, så er det fordi han vil tilbringe livet sammen med meg. Jeg orker ikke å bli sammen for "å se det an". Jeg spiller ikke bingo med hjertet mitt.

Han sier at han er veldig glad i meg, og kommer alltid til å være det. Da vi tok pause skiltes vi med klem, men jeg tror ganske sikkert at dette forholdet er over, og det er vondt å tenke på det. Dette var mannen i mitt liv.

–Den forvirrede

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

Vi baserer våre forhold på kjærlighet hvor følelser for hverandre er en viktig komponent. Følelser er vanskelig å forstå seg på. I en periode kan de kjennes tydelig og virke stabile, at de alltid vil være der for den personen du elsker. I en annen periode vil de dabbe av, du blir usikker på hva du føler og fremtiden med denne personen virker veldig usikker. Vi er forskjellige, men ungdomsårene er generelt en alder med omskiftende følelser og korte kjærlighetsforhold.

Som voksne må vi lære å kjenne oss selv, vår egen "følelsessyklus", at følelser ikke er konstante. De vil variere i styrke og opplevelse, men kan likevel være fullværdige i forhold til din livspartner.

Du bruker ordet livsfasekrise. Kanskje det er litt for sterkt å kalle dette krise, men et dilemma som svært mange menn kommer i når de runder 30, kan jeg gjenkjenne at dette kan handle om. De er etablert i et forhold som fungerer bra, og det å etablere seg med gjeld og barn ligger i løypa, selv om man ikke har helt konkrete planer. Dette kan trigge ønsket om å være fri og trekke det uforplktende livet litt lenger, eller mye lenger. Da kan disse guttene komme til å dumpe en kjæreste de egentlig er veldig glad i fordi det timingmessig kommer litt for tidlig.

Et poeng jeg også vil tro spiller inn er at du er 7 år eldre, dvs. 36 år, og det regnes som å være en alder det er gunstig å få barn. Selv om du ikke presser på med dette, så er det vel en kunnskap han har, at du ikke kan vente så veldig lenge.

Du skriver at dere har vært sammen hver helg. Det er naturlig for mange kjærestepar å være det, men kanskje han trenger en periode med større frihet i forholdet. Ikke for å teste ut andre damer og flørte på byen, men for å oppleve ting alene eller sammen med andre enn deg. Dette bare som et mulig forsøk fra din side, hvis du ønsker å prøve noe annet enn at det blir slutt.

Ellers gjør du veldig klokt i å slippe ham når han ber om det. Høres ut som han trenger litt "luft under vingene", så får fremtiden vise om han etter en tid angrer og ønsker seg tilbake og om du da ev. ønsker ham tilbake.