Spør legen: Nages av tanker om hennes seksuelle fortid

Nages av tanker om hennes seksuelle fortid

Hei! jeg traff for noen måneder ei flott jente via et møtested på nettet. Er veldig forelska (og det er gjensidig!), og fordi dette er et forhold med så mye riktig mht holdninger, ønsker, interesser, kjemi etc. har jeg stor tro på en framtid sammen.

Vi er begge godt voksne (45+), og har barn fra før som nå er involvert. Ingen av oss har hatt noen "lettvinte" forhold bak oss som single, med ett unntak: På bakgrunn av noen litt selvmotsigende uttalelser og påfølgende spørsmål fra meg, kom det fram at hun hadde hatt et seksuelt forhold til en "venn", selv om hun ikke hadde vært forelsket/tiltrukket av vedkommende. Hun sa først hun hadde opprettholdt kontakt/(seksuelt) forhold med ham fordi hun hadde et håp om at det kunne utvikle seg til noe mer..... I ettertid ser hun på det som et feilsteg, og som hun var lei seg for.

Jeg var tydelig på at jeg IKKE klandret henne, og sa bl.a at jeg syntes det var langt bedre enn f.eks. gå inn i et "trøsteforhold" hvor man samtidig bevisst lette etter noe annet/bedre (slikt skjer jo.....). Så forteller hun meg plutselig at da hun møtte vedkommende første gang hadde hun bestemt seg for ikke å møte ham igjen, men hadde ikke klart å si nei til videre kontakt. De hadde en god kjemi, fungerte fint som venner, men det var tydelig at han ønsket noe mer. Så, etter to - tre måneder, ble hun med ham på tur, noe som vel var en invitasjon til "noe mer". Og da de overnattet på samme hotellrom gikk de til sengs med hverandre. Hun sier hun etterpå ønsket seg raskt hjem, og gjorde det deretter klart at noe forhold IKKE var aktuelt. Tror de, med få unntak, bare hadde kontakt på mail etter dét.

Dette ble langt vanskeligere for meg en jeg hadde trodd. Jeg skjønner ikke hvorfor hun gjorde det, og jeg skjønner i hvert fall ikke hvorfor hun fortalte den siste biten, helt uoppfordret. For meg blir det hele litt ekkelt: å gå til sengs med en mann man overhodet ikke har annet enn vennskapelige følelser for, som har et utseende som ikke appellerer (ifølge henne). Jeg føler at hele episoden (tror det bare var en natt, eller kanskje en helg) forfølger meg, den dukker opp i tankene mine når som helst, den gjør at jeg mister konsentrasjon og lyst når vi ligger sammen. Hadde det bare vært et kjærlighetforhold eller tre, da hadde det stilt seg helt annerledes.

Jeg er svært glad i henne, vil absolutt ikke miste henne. Dette handler altså ikke om ikke å kunne tilgi osv., men heller om noen "tvangstanker" som ikke vil slippe taket. Hva kan jeg gjøre med dette for egen del? Bør jeg snakke med henne om det? Og i tilfelle være helt ærlig om hva jeg føler? Vil jo nødig såre henne. Er i grunn ganske så fortvilet!

–Fortvilet&forelsket

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

Et forhold bør baseres på åpenhet og ærlighet. Det er allikevel saker som jeg tror et forhold har bedre av at IKKE blir sagt. En slik sak er, etter min erfaring, detaljerte beskrivelser av tidligere seksuelle erfaringer. Ikke slik å forstå at det pr. definisjon er feil, men det viser seg at de fleste er mer vare her enn de tror på forhånd, og sliter med "filmen" på netthinnen lang tid etter at historien er fortalt. Du fikk ikke et valg, men var bare plutselig i det øyeblikket hvor din partner fortalte deg noe du selv vurderer at hun ikke skulle ha fortalt.

Jeg tror din vurdering er riktig. Nå har hun da fortalt deg noe som forfølger deg i tankene, og det høres veldig vondt ut og ødeleggende for forholdet. Når dette først er sagt og dermed blitt et tema mellom dere, synes jeg det er riktig å snakke med henne om det og være helt ærlig om hva du føler. Du må snakke ut fra din egen fortvilelse og ikke om hva hun har gjort feil.

Det er en hårfin balansegang å få til, derfor er det viktig å si det som en innledning til samtalen. Fortell at du ikke tar opp dette for å kritisere henne, men for å dele med henne hvordan du føler det, i håp om å bli kvitt de vonde tankene. Si til henne at du trenger at hun bare tar imot og hører på deg.

Det er viktig at du selv innstiller deg på å endre "filmen" hvis hun justerer på det du har hørt. Hun kan ha sagt dette ugjennomtenkt, og for mange mennesker er det ikke så lett å treffe med ord akkurat det vi egentlig ønsker å si, særlig når vi skal uttrykke noe vanskelig eller omtålelig. Så ved at dere får snakket det igjennom en gang til, og du får delt følelsene med henne og hun viser empati med deg, så vil det bli mer et felles problem og minsker kraft og styrke inni deg.

I tillegg kan du aktivt bytte ut bildet av henne og den andre med henne og deg. Når bildet dukker opp bytter du bilde som en mental øvelse, kanskje til og med går med noen fine bilder av dere to, hvor det er tydelig at dere er kjærester, i lommeboka. Ta bildene opp og la deg fange inn av dem.

– Toril Hepsø, familieterapeut

Publisert: 2007.11.07 12:06