Spør legen: Takle brutt samværsavtale

Takle brutt samværsavtale

Hei! Broren min er samboer med en jente som har et barn (4 år) fra før av. Barnets biologiske far var ikke interessert i å ha samvær med barnet etter fødselen, men da han fikk seg samboer som hadde barn fra før av, ble han plutselig interessert i å ha samvær med barnet. Min brors samboer inngikk motvillig en samværsavtale, som barnets far overholdt i en kort tid. Da han ble singel igjen, sluttet han å møte opp for å hente barnet, og samværsavtalen ble brutt gjentatte ganger. Etter hvert sluttet også barnets mor å møte opp, og det ble stille fra faren.

For ett års tid siden begynte de å få sms-meldinger fra faren, hvor han forlangte at de måtte adoptere barnet slik at hans slektsforhold til barnet ble slettet. Det er ikke så lett å adoptere slik fordi det kreves at adopsjonsparet må være gift. Min bror og samboeren ønsker ikke å gifte seg på det grunnlaget, så adopsjonen ble ikke noe av. Derimot har de sagt seg villig til å frasi seg barnebidraget fra ham.

For et halvt års tid siden fikk han ny samboer som har barn fra før av, og nå forlanger han å få samværsrett med barnet igjen. De har ikke sett hverandre på ca. 2 år, og moren er naturlig nok veldig motvillig mot dette. Nå har de vært til ny mekling, og han truer med rettssak dersom han ikke får samværsrett. Broren min og barnets mor mener at dette er et utslag av barnefarens umodne forsøk på å imponere den nye samboeren, og frykter at samværsavtalen blir brutt igjen hvis forholdet tar slutt.

Jeg har forstått det sånn at det skal sterke grunner til for å nekte samværsrett, så det er vel neppe noe alternativ? De frykter at samværsavtalen kommer til å bli brutt igjen og igjen, og det er selvsagt ikke til barnets beste. Finnes det en grense for hvor mange ganger han kan bryte samværsavtalen før han mister samværsretten? Kan det avtales i samværsavtalen at ved grove brudd så mister han samværsretten for alltid?

–Storebror1977

Toril Hepsø, familieterapeut svarer:

Barn har rett til samvær med begge sine foreldre, men barn har også rett til forutsigbarhet i samværene og ikke minst kontinuitet i samværet med sine foreldre. Små barn under 7 år er veldig sårbare når foreldre avlyser eller dropper ut av samvær i korte og ikke minst i lengre perioder. Barnet kan bl.a. oppleve at det blir sviktet, at forelderen ikke er glad i det, at forelderen ikke er til å stole på. Dette skaper psykisk smerte og forstyrrer en god selvopplevelse.

Det er helt riktig som du sier; det skal sterke grunner til å nekte samværsrett, og det er en drastisk løsning og kan provosere frem uønskede handlinger hos den som blir fratatt retten til samvær med eget barn. Det er ingen målbar mengde avtalebrudd som forbyr eller fraråder videre samværsavtale, altså ingen klar grense for hvor mange ganger man kan bryte en samværsavtale, men samværsretter er der for å ivareta barnet og derfor skal dette vurderes opp mot barnets beste.

Det er en vanskelig vurdering å gjøre på vegne av et lite barn: Er det best å se pappa i perioder i livet sitt når pappa tilfeldigvis ønsker det, eller er det best for et lite barn å skjermes for smerte knyttet til lange perioder hvor faren ikke gir lyd fra seg og usikkerhet når samværet er intakt? Er pappa glad i meg og når blir han borte igjen?

Det er her morens plikt som god omsorgsperson for sin datter å gjøre alt hun kan for å skjeme henne fra slike opplevelser du beskriver. Det er et like viktig anliggende i barneloven som omsorgsretten. Det er forelderen hvor barnet har bosted som har ansvar for at omsorgen til barnet totalt sett blir bra nok, ikke bare hos henne, men også hos faren.

Ja, det er helt nødvendig å sette strenge krav til omsorg i en samværsavtale. Formuleringene trenger ikke å handle om grove brudd på avtalen. I dette tilfellet hvor det har vært grove brudd tidligere, er det viktig å stramme helt inn slik at alle avvik fra samværsavtalen får konsekvenser.

Det kan være vanskelig å bli enige om en slik samværsavtale, derfor råder jeg barnets mor til å rekvirere en barnelovsmekling på familievernkontoret hun hører til. Bakgrunnen for dette er at hun ønsker å skrive en ny samværsavtale utfra den erfaringen hun har med barnets far. Hun vil i en slik mekling få hjelp til å ivareta sin datter.

Utfra min egen erfaring som barnelovsmekler høres det naturlig ut å starte samvær igjen med korte møter mellom far og datter, og så trappe det opp gradvis og over lang tid, slik at det kanskje om 1/2 års tid kan være snakk om ordinært samvær. Dette med gradvishet sikrer barnet å bli naturlig kjent igjen før hun skal overnatte hos faren sin, og det er med på gradvis å bygge opp tilliten igjen fra morens side når hun ser at faren følger opp avtalene og forstår at dette må skje på en oversiktig måte for alle parter.

Avtalen må være detaljert slik at det ikke er noen tvil om avtalen blir holdt eller ikke. Det må også stå noe om konsekvenser ift. avtalebrudd.

– Toril Hepsø, familieterapeut

Publisert: 2007.10.21 17:40