Spør legen: Sjalu eks-kone på duracell...
Sjalu eks-kone på duracell...
Hei. Jeg gikk fra min eks-kone for tretten år siden. Hun er etablert med ny mann og nye barn. Sammen har vi tre barn. Da vi skilte oss ville begge to ha den daglige omsorgen for ungene - hun fikk den - hun er jo kvinne. Idag er to voksne - den andre like mye hos begge (selv om hun har den daglige omsorg). Jeg har forsøkt å etablere meg på nytt - uten å lykkes. Min eks-kone lager så mye bråk at det har ødelagt de forhold jeg har forsøkt å etablere. For fem år siden traff jeg en ny kvinne som jeg vil dele resten av livet mitt med. Hun er en flott, oppegående kvinne som er veldig flink med barna - de har allerede blitt sterkt knyttet til henne - og er veldig glad i henne. Jeg har bestemt meg for at min eks-kone aldri skal få ødelegge dette. Jeg betaler bidrag som jeg skal - og avvikler samvære slik jeg skal. Min eks-kone er meget sjalu - og dette gir seg utslag ved at hun sender meg -tidvis flere daglig - sms og e-mailer (et etterhvert utbredt fenomen, har jeg skjønt gjennom media) med innhold som kun går på to ting: At hun vil ha mer penger og at jeg er en dårlig far. Hun gjør alt fra å "kommandere" meg til å betale ting, sender oppstilte "regnestykker" over kostnader, forsøker å true meg (med alt fra at "hvis du ikke betaler.....så er det din skyld at dattera vår ikke får dra på skoleturen). Hun pleier også å true med fam vern kontor. I tillegg til dette, skriver hun ofte sjikanerende ting om min kone (som hun ikke kjenner). Det som er spesielt nå, er at hun har begynt å sende kopier av dette til vår felles datter (som kun er 16 og enda bor hjemme). Hun er svært preget av dette, og viser tydelige tegn (kroppsspråk mm) at hun lider av det. De gangene hun har fått slike emailer, ser jeg at hun blir innesluttet, mutt og anspent. Jeg har forsøkt gjennom både barnevern og politi - å få henne til å slutte med dette. Etter råd fra dem, har jeg per brev gitt henne forbud mot å henvende seg til meg på mail og sms med slikt innhold - og helt sluttet å gi henne respons på slike henvendelser. Iogmed at det er kun slike henvendelser jeg får, betyr dette i praksis at hun nå ikke har fått et eneste svar fra meg - på nesten to år. Likevel fortsetter hun. Bakgrunnen for at jeg forlot henne - var stadig utroskap. Jeg hadde håpet og trodd at hun ville blitt lykkelig i sin nye familie - og klart å fokusere på den - hvilket hun tydeligvis ikke klarer. Psykologer jeg har snakket med, sier at problemet hennes er at hun ikke taklet det å bli forlatt, samt at hun ikke er ferdig med meg. I tillegg har hun et behov for kontroll - som hun ikke kan ha - i vår livssituasjon. Alle jeg har snakket med - på fam vern-kontor og psykologer sier at jeg bør gå rettens vei - for å få den daglige omsorgen. Dette ønsker jeg ikke fordi jeg ikke vil belaste den minste ungen med en slik pros. Det skal legges til -at min eks-kone og nye mann begge er ressurssterke (slik samfunnet i Norge def. dette) med gode stilinger, gode inntekter og lave bokostnader. Alle skilte ressurssterke foreldre i Norge vet hvordan lovene er. Hvis vår datter får briller - skal jeg være med å betale det første paret. Hvis hun får regulering, skal jeg være med på å betale dette. Konfirmasjonen skal man dele på samt skoletur (en per barneskole, men nå er jo vår datter eldre). Reisekostnader (mellom mor og far) skal man dele på (etter inntekt). Utover dette er det den som har den daglige omsorg som skal dekke det resterende. Min eks-kone valgte å ha den daglige omsorg, da må hun også ta de forpliktelser som følger med. Det er også derfor hun får dobbel barnetrygd, barnebidrag - og får være i skatteklasse 2. Når det gjelder fam vern kontor, er dette et positivt tilbud som man kan benytte seg av ved behov. Jeg plikter ikke å møte på et eneste møte (det gjør jeg ikke heller)- som hun tar initiativ til - hver gang hun ikke får det som hun vil. Familievernkontor har heller ikke noe med det økonomiske å gjøre. Hvis hun vil ha mer bidrag må hun gå til trygdekontoret. Gjør hun det, vil hun få beskjed om at det ikke finnes grunnlag for å sette opp bidraget. Hennes sjikaner, trusler og gjentatte tiggerbrev er skadelig og ydmykende både for henne selv - og for våre barn. Innholdet i hennes sms og emailer- avslører tydelig også hennes sjalusi overfor min nye kone. Hun stjeler kort som sendes til barna, presanger og stjeler sms som sendes til dem (åpner dem, leser og sletter dem - uten å informere barna). Dette skjønner selvsagt barna - jeg tror ikke hun forstår i hvilken grad hun ødlelegger for seg selv - når hun undervurderer dem på denne måten. Hun klarer heller ikke å la være å avsløre sin sjalusi både overfor oss - og barna - ved å kommentere/ kritisere f.eks. ferier o.l. som meg og min kone drar på (som ikke har noe med barna å gjøre). Først nekter hun meg og min kone - å ta med vår datter på ferie (som hun ikke har lov til) - for deretter å kritisere at vi drar på ferie (uten vår datter)....??? Haha...forstå det den som kan. Min eks-kone klarer ikke med det hun gjør - å ødelegge for meg og min nye kone. Vi har det fantastisk godt sammen - og koser oss med barnet (barna og barnebarn) når de er her. Derimot ser vi at dette sliter veldig på dattera (som jeg har med min eks-kone). Jeg er bekymret over henne - spesielt fordi det gjør henne så innesluttet og anspent. Jeg har satt meg ned og forklart vår datter om lover og regler - og fortalt hva som er mammas plikter - og hva som er pappas plikter. Jeg har også vist henne off barnesider på nettet hvor hun kan få kontakt med andre i hennes situasjon og fortalt om trygdekontoret (som man kan henvende seg til for å få svar på ting man lurer på). Jeg har også fortalt at vi begge ville ha den dalige omsorg - men at det i Norge hittil er slik at for dem som er i vår situasjon - er det som regel moren som får det. Jeg har sagt at jeg respekterer det - og hun vet at jeg forholder meg til lovverket. Hva i all verden får et voksent, ressurssterkt menneske - på 50 - til å gjøre som dette? Når du som voksen henvender deg til noen - og ikke får svar.....og fortsetter, fortsetter, fortsetter....i to år... UTEN at du får et eneste svar...Skjønner du ikke da - at du faktisk står og har en samtale med deg selv?....Skjønner du ikke da at du står og prater med veggen?...Skjønner du ikke da at du driter både deg selv og ungene ut? Skjønner du ikke da at ungene synes det er kjempeflaut? Skjønner du ikke da selv at du har et problem? ps. Min eks-kone lager problemer på absolutt alle områder - hvor hun får muligheten. Jeg vil ikke skrive om alt dette - for med din erfaring så skjønner du at dette også forekommer i min sak - og du kjenner også til (med de lover og regler vi har) hilke områder de som har den dalige omsorg kan utnytte til slike formål. Dette løser jeg slik: Alt hun kan nekte meg - nekter hun meg - og jeg aksepterer det. Utover dette, spør jeg/ber jeg ikke henne om noen som helst. Hun boikotter avogitl samværet (nekter å sende dattera hit) og lar være å dele på reisekostnadene (vi har samme inntekt, så det skulle vært delt 50/50). Dette har jeg aldri gjort noe med. Kjære Solveig. Hvai all verdens rike tror du det er - som foregår inne i hodet hennes (det må jo være en helt egen virkelighetsoppfatning enn det som fremkommer for alle oss andre - når hun i utgangspunktet er en så ressurssterk kvinne - og likevel driver på slik?) og hva hadde du gjort i min situasjon?
–Lykkelig optimist
Solveig Vennesland, Familierådgiver svarer:
Hei!
Den som kunne være tankeleser du, og forklare hvorfor et menneske oppfører seg slik etter et samlivsbrudd. Det er nok bare din ekskone som helt ut vet hva som driver hennes aksjoner mot deg og din nye familie så mange år etter samlivsbruddet. Eller kanskje hun ikke vet hva hun holder på med selv.
Men virkningene er i alle fall veldige merkbare for dere hun retter aksjonene sine mot.
Jeg tror du må forsøke å få futten ut av denne saken, dvs forsøke så godt du kan å ikke engasjere deg på noen måte. Jo mer passiv du forholdet deg, jo mindre får hun å bruke mot deg.
Ikke svar på henvendelser, ikke ta tlf. fra henne, ikke åpne posten fra henne osv.
Informer dine barn om at du ikke vil respondere mer av hensyn til din helse for deg og din kone.
Mer enn det kan jeg ikke svare på siden jeg ikke kjenner dere og saken bedre.
– Solveig Vennesland, Familierådgiver
Publisert: 2007.05.07 17:09