Spør legen: Han er ikke til å stole på. Hva gjør jeg nå?

Han er ikke til å stole på. Hva gjør jeg nå?

Hei,

Jeg er en jente på 29 som er sammen med en mann på 33. Vi bor dessverre ikke i samme by, men må pendle rundt 20 mil hver helg. Vi har nå vært sammen ca et halvt år. Vi har hver vår leilighet, vi er begge i gode jobber og har begge mange venner.

Han bor fortsatt i sin hjemby hvor han har sin familie, og har aldri flyttet derifra. Jeg derimot flyttet hjemmefra da jeg var 19 og har ikke vendt hjem siden den gang. Vi er begge enige om at jeg er den mest løsrevne og selvstendige av oss.

Mye fungerer bra mellom meg og kjæresten. Vi har en god kommunikasjon stort sett, vi kan le og gråte sammen, vi har samme religion, samme holdninger til mye, har etterhvert fått felles venner og har mange felles interesser. Vi får ofte høre at vi er en utrolig bra match, og slik har vi også ofte sett på oss selv.

Men så er det noen ting som gjør at vi også kan slite litt. Vi har nemlig begge to en del baggasje med oss. HAN har angst, og har slitt med dette i nærmere 10 år. JEG er voldtatt (og har av den grunn prøvd ta livet av meg en gang), har vært i et voldelig forhold og jeg har en stor frykt i meg for å bli sviktet. Jeg har også store problemer med å stole på/vise tillit, grunnet dette voldelige forholdet jeg var i(med en mann med psykopatiske trekk).

Min kjæreste er i terapi for angsten sin. Selv har jeg bearbeidet både voldtekten(6 år siden) og det voldelige forholdet (2 år siden) hos en psykiater. Jeg står oppreist i dag og er ikke i terapi.

Så til poenget:

Denne helgen har vi vært sammen.Og denne helgen ble svært kritisk for meg. Han fortalte meg nå at han har delt med andre det som jeg har fortalt ham i fortrolighet. Følgende: Til sin bestekammerat har han fortalt at jeg har opplevd "en svært vond hendelse som ødela meg". Han sa A og kammeraten forsto resten. Med andre ord: kammeraten vet at jeg er voldtatt. Han vet også om min frykt for fremtiden og om hvordan jeg sliter med tillit.

Så har han også fortalt til foreldrene sine følgende: At jeg har et selvmordsforsøk bak meg, at jeg har vært i et voldelig forhold, og om min frykt for fremtiden.

I tillegg har han sagt deler av dette til sin søster, samt at han har sagt til en tilfeldig kollega at han er sammen med en jente som sliter psykisk.

DETTE fortalte han meg i helgen.

Hva har det gjort med meg? Jeg er rasende, føler meg mentalt voldtatt, tråkket på, overkjørt, lite verdt, er trist og lei meg, har igjen fått selvmordstanker... Jeg opplever det han har gjort som svært respektløst.

Her har jeg fortalt ham mine innerste, såre hemmeligheter, som det har tatt meg år å bearbeide, og som det har tatt meg år å våge å i det hele tatt fortelle til noen. Noen av tingene jeg har nevnt her, vet ikke engang min beste venninne om....Også forteller han dette til sin familie og venner??!!!! Familien hans har jeg forøvrig bare hilst på to ganger og er langt i fra trygg på dem!

Jeg gråter...og har grått tre dager i strekk nå. Har spurt ham hvorfor, og han sier det rett og slett har kommet ut ved en "glipp" eller ved en eller annen anledning der han har hatt behov for å prate om ting med noen. JAH, han kan prate om SINE ting, SINE følelser - men IKKE; IKKE utlevere den han sier han elsker. DETTE er ikke å elske, dette er egoisme.

Oppi alt forteller han meg at angsten hans til tider er så sterk at han føler seg "drevet til" å fortelle/åpne seg så opp for folk. Men hvorfor utlevere meg og mitt?

Jeg er såret...Har konstant lyst til å gjøre slutt på dette forholdet. Har konstant lyst til å kutte livet mitt, fordi jeg føler meg så "liten"...men kommer ikke til å gjøre det.Men tankene kommer... Dette er et overtramp av dimensjoner.

Han har bedt om en ny sjans. Ting kan ikke rettes opp i. Ting er allerede sagt. Men han kan i det minste gå til dem han har snakket med, og fortelle dem at han innser han har gjort meg urett. Han har grått sine tårer og det virker som han angrer og ser hva han har gjort. Det han IKKE fortsår er at han etter all sannsynlighet mister meg...og da mister han den jenta han gikk og ønsket seg i mange år. Den jenta han kaller for drømmedama si.

Jeg vet ikke om det finnes noen utvei her. Jeg krever at han np gjør det han kan for å ivareta meg og forholdet vårt, men har bestmet meg for at dersom jeg ikke ser en endring i løpet av KORT tid, så kutter jeg dette. Han er meg ikke verdig. Jeg har problemer medf tillit fra før, og hva gjør han?

Jeg elsker ham, det vet jeg. Akkurat nå er jeg ikke særlig gla i ham,men jeg vet kjærligheten er der enda. Jeg trenger tid for meg selv nå, men har vel på sett og vistenkt p gi ham en sjanse...som sagt.

Men er det egentlig håp her? HVA kan jeg gjøre for å få ham til å forstå hva respekt er? HVA bør jeg gjøre her...? Vil ikke at han skal slippe lett fra dette, men samtidig vil jeg ikke umiddelbart bryte opp. Vi hadde bygd så mye...

Er det bare en utvei - å kutte? Eller kan jeg få ham til å forstå her?

Håper svært gjerne på svar på nettopp det....

Hilsen fortvilet jente..

–Sorgtung

Solveig Vennesland, Familierådgiver svarer:

Kjære sorgtung! Jeg begynner med siste spørsmål i ditt lange brev. Ja, jeg tror det er håp for dere. Men da må dere heller se på hvilke muligheter dere har sammen, enn på hva som skilller dere. Og ikke stoppe helt opp når dere møter motgang.

Slik jeg forstår saken, har du overreagert på at kjæresten din har fortalt om deg til andre. Jeg hører at du føler deg sveket, ved at du har blitt utlevert av ham. Det burde han ikke gjort, uten ditt samtykke. Men mannen har neppe ment å sverte deg eller slenge styggord om deg.

Forsøk å ikke legge så mye vekt på dette. Det viktigste er at dere imellom har en god kommunikasjon, også om dette. Snakk om saken og fortell kjæresten din hvordan det har virket på deg det han har gjort. Og la han få forklare seg uten å at du kjører han i grøfta. Kanskje dere kan rense luften og bli enige om at hva dere ikke skal fortelle til andre.

Respekt bygges opp mellom kjærester over tid, når de lærer å forstå hverandre og akseptere ulikhetene.

– Solveig Vennesland, Familierådgiver

Publisert: 2004.05.18 20:46