Spør legen: Mistanke om utroskap, samboer er taus - igjen

Mistanke om utroskap, samboer er taus - igjen

Ja,ja jeg legger ut dette enda en gang. En tolkning fra en ekspert hadde vært fint her. Eh..og det er langt ja. Mye frustrasjon her fra meg.

Etter en tid har jeg har følt jeg og min samboer har sklidd fra hverandre Vi gjorde lite sammen, og jeg synest ikke han virket så veldig ivrig på det heller. Jeg begynte derfor å smuglese på mobilen. Og jeg kunne jo ikke gi meg når jeg oppdaget et det var et nr fra en kvinne som stadig gikk igjen. Det har vist seg at dette er ei han har jobbet med nå i sommer. De jobber ikke sammen nå lenger altså.

Jeg slapp bomben sist helg om hva jeg hadde gjort. Det kom en del meldinger, som gjorde det. Og han har bekreftet kontakten.Men HAN sier han IKKE har vært utro. Tja,ikke vet jeg.Han sier hun er en kompis, men at han har riktignok merket at hun er interessert i han, men han har sagt til henne at det blir ingen ting av det. Når jeg ringte til henne og sa hva han hadde sagt, så fikk jeg inntrykk av at det stemte.

Vel,noe har skjedd her.Jeg er svært lite sjalu vanligvis. Om han sier han har vært ute med en kompis, så har jeg aldri trodd noe annet. Han har også tidligere jobbet med kvinner som han har gjerne vært på byn med, men disse "kjenner" jeg. De er ufarliggjort fordi personer som en jobber med, og gjerne treffes på cafe avogtil de blir nevnt. Denne tidligere kollegaen har jeg riktignok truffet en gang, når jeg var på denne jobben (restaurant), men ellers er hun en helt fremmed person. En "perifer" kollega liksom. Og når han sier han skal treffe en kompis og går ut, så ser jeg seinere på kvelden at det er ringt til eller fra dette nr på det samme tidspunktet så har de vel avtalt å treffes da.

Han har også innrømmet at han har vært hjemme hos henne og løyet for meg om det når han har kommet hjem. Han sier det var "dumt" av han. Og så sier han at det er fordi jeg er så sjalu. For var jeg ikke sjalu NÅ liksom? Vel, om sjalusi har vært et så stort problem så burde vel dette ha vært tatt opp i løpet av de 4 årene vi har vært samboere? Dessuten, er en sjalu om en avogtil har lyst at han skal prioritere samboeren sin? Det er jo NOE rart da. Jeg spurte han om følelsene for meg var forandret. Og han sa de var som før. Men han lyger heller for meg og er hjemme hos henne. Hvor mange ganger vet jeg ikke.

Nå er det ISFRONT her. Og jeg sitter her og vet ingenting, det lille han har sagt har jeg nærmest "presset" ut av han. Og han er sur og irritert. Jeg tenker jo som så at siden han er så taus så er det jo "noe" han har dårlig samvittighet for og vil skjule.

Jepp, og jeg ringte jo til henne. På fredag såg jeg i kottet det stod en koffert, som har kommet inn i de siste dagene. Jeg forsøkte å få tak på han, men fikk ikke svar. Så da ringte jeg henne, jeg var "riktig så hyggelig"."Er ikke for å plage deg, men min samboer har en koffert i skapet her, og dersom du er med han nå kan du be han kontakte meg, jeg lurer på nå han flytter". Iflg henne hadde hun ikke snakket med han på en uke. Jeg stilte henne også direkte spm om utroskap. Var mye babling. Hun sa jeg fikk snakke med han...babbel med andre ord. Så jeg sa at siden hun ikke sa JA eller NEI så tolket jeg det som et JA. Ei venninne hadde en "teori" om dette. Dersom HUN er interessert i han, så er det "bedre for henne" å la meg sveve i uvisshet. For om hun sier NEI, så vil det muligens være mindre sjanse for at han bli singel. Og ved å la meg tolke det som et JA, så oppnår hun det hun vil, uten at hun HAR sagt "noe". Jeg vet bare med meg selv, at om jeg hadde vært i HENNES situasjon, og ikke hatt sex med vedkommendes samboer så hadde jeg sagt helt tydelig ifra om at det hadde jeg IKKE. Det at hun sier de ikke har hatt kontakt den siste uken...Tja.. Jeg klarte å smuglese her om dagen, og da var det en melding fra henne for noen dager siden. Altså etter ISFRONTEN her. Og der stod det"Hva er det som skjer NN? Jeg blir så lei meg når du oppfører deg sånn".

Etter en del timer fikk jeg telefon fra sambo, og når jeg spurte om kofferten fikk jeg et sint BRØL tilbake om jeg var helt idiot før han slengte på røret.

Og samme kveld var det meningen at jeg skulle få husleie penger av han. Det kom en svært ufin sms fra han der han spurte om jeg ville ha penger. Jeg svarte bare ja, takk. Og så kom en ny melding "jeg tror ikke det". Jaha, skal HAN være sånn så kan jeg og`. Jeg er mer den som vil prate om ting, og blir lei meg..bla,bla.Og det med pengene VET han ville skapt problemer for meg. Men jeg svarte bare "ha,ha..det vet jeg vel, når får jeg nøklene?" Fikk ikke noe svar på det. Når jeg kom hjem fra byn om natta så var han fortsatt her, og pengene var på "mitt" rom. Nå lever vi ikke akkurat "sammen" lenger.

Svært MYE tyder på at her har det vært utroskap ja, vertfall noe seriøst "muffens". Det som jeg synest er vanskelig er hvorfor ER han her fortsatt, og sier ingen ting. Jeg mener han gir ikke meg de pengene for husleien for å "være snill". Han kunne flyttet inn til en kompis. Det er en leid leilighet, men kontrakten står på meg. Han går på jobb, men kommer hjem om kvelden, og sitter der i taushet og ser på tv. Jeg har jo forsøkt flere ganger å ta det opp med han, men da blir han fort SUR OG SINT. Og jeg sitter med fortsatt like mange spørsmål. Han er riktig nok ikke den enkleste å prate med. Han er flink til å "skyve" ting under teppet. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Mange mener jeg bare skal kaste han ut. Og det ser jo ut som det blir et brudd her ja. Utroskap er EN ting, men han har ikke oppført seg så veldig bra mot meg akkurat nå. Jeg har grått og lagt ut om følelser ..men han har vært svært så arrogant mot meg."NEI,han VIL ikke snakke", og så "biter" han munnen sammen liksom, og er TAUS. Ikke for at han vært voldelig mot meg, men han er en stor og sterk mann, og siden jeg ikke vet hvordan han tenker lenger, så vet en jo aldri hvordan en vil kunne reagere. Hadde han vært en mindre mann så hadde jeg spikret han opp etter veggen! Jeg kan selvfølgelig be han flytte, men akkurat nå har ikke jeg lyst å ta iniativ til noe prating med han. Kan han være taus, kan jeg. Om han ville sagt noe om jeg ba han flytte, tja er usikker på det.

Dette er etter 4 års samboerforhold, og selv om vi har hatt våre problemer så har vi allikevel vært glade i hverandre. Nå er jeg rådløs om hans taushet.

Men Solveig, klarer du å "tolke" denne mannen? Og hvilken råd har du?

–xila

Solveig Vennesland, Familierådgiver svarer:

Hei!

Jeg skulle gjerne sagt noe tydelig om din samboer, men da måtte jeg først ha snakket med ham eller fått ham til å fortelle selv.

Nå er det jo du som skriver og spør, og forteller hva du føler og tenker. Så det blir til deg jeg gir tips og råd.

Mistanke om utroskap setter i gang utrolig mange følelser og sjalusi, og redsel for å bli vraket og sveket til fordel for en annen.

Behovet for å finne ut hva som er sant og ikke sant, kommer mer og mer. Og derfor jager man etter bevis på mobilen, i jakkelommer osv., slik du har gjort.

Det er naturlig at du forfølger samboeren din, og hans utydelig svar om hva han har gjort bak din rygg, men jeg tror ikke den metoden hjelper deg på sikt. Du vil aldri få hele sannheten om hans lurerier. Og alle lyver om utroskap.

Det jeg tror vil hjelpe deg er at du tenker grundig gjennom hva du selv vil nå. Du sier jo at forholdet har skrantet lenge. Og du lurer på om han elsker deg. Men elsker du han? Vil du fortsette med en type som du ikke får kontakt med og ikke vil snakke ordentlig med deg? Forsøk å tenke på hva slags liv du vil ha, og om han er rette person for deg.

Når du blir sikker på deg selv, blir du tydeligere på hva du vil heretter. Og da kan du fortelle samboeren din hva du ønsker og vil, selv om han fortsatt er utydelig. Og hvis du vil satse på samboeren i fremtiden, kan du hende du må svelge historien han har hatt nå, og dere må begynne på nytt sammen. Og det må dere være to om. Det nytter ikke at en drar lasset alene. Begge må ville det samme.

Lykke til!

– Solveig Vennesland, Familierådgiver

Publisert: 2003.11.18 14:11