Spør legen: Utroskap.... svik og løgn

Utroskap.... svik og løgn

Jeg har akkurat oppdaget at min mann har hatt sex med en annen... Vi er et ektepar, jeg 36 og han 35. Vi har to mindreårige barn sammen og vært gift i 7 år, sammen i 10. Så kom bomben! Jeg hadde aldri på noen måte trodd dette om ham. I hele sommer har min mann jobbet, jeg har vært hjemme med ungene og gledet meg til helgene hvor vi kunne være sammen alle sammen. Men min mann var mer opptatt av kamerater og festing på byen. Hver helg. I sommer... Nå har jeg fått svar på hvorfor. Han hadde truffet ei jente på 23, og hatt sex med henne. Han lovet på tro og ære at det bare hadde skjedd en gang. Men med kvinnelig intuisjon og mistenksomhet, har jeg "visst" at det har skjedd mer enn han ville innrømme. Så etter mye skitt-graving, konfrontering osv. har han innrømmet sms kontakt, men da kun når han var på jobb. Nå viser det seg at det ikke stemmer. Han har hatt kontakt mens vi har vært på familie-ferie m ungene sammne, han har hatt sms kontakt mens jeg har lagt ungene, han har vært bestatt rett og slett. Og så viser det seg også at det har vært mer sex med henne enn han først ville innrømme. Jeg er langt nede! Etter første "avsløring" tok det uker å stable seg på bena igjen, og med mistanken om at det har vært mer, så har klumpen i magen aldri sluppet taket. Og ved å få stadig drypp med sannhet som jeg egentilg visste men trengte bekreftelse på, har jeg stadig fått tilbakeslag. I starten har det ikke vært "noe alternativ å forlate ham", men at han fortier og fremdeles har løyet meg rett opp i ansiktet, det er nesten et like stort svik. Ihvertfall når jeg skal bygge opp tillit til mannen min. Han ville ikke innrømme alt i frykt for å miste meg og ungene, og det han istede oppnådde, var resignasjon fra min side. Jeg var rett og slett så lei av å "gnage" på temaet, at jeg gikk til det skritt å få tilsendt seperasjonspapirer osv. Først da skjønte han alvoret, og knakk sammen. Før det, ville han helst ikke snakke om det osv. Men jeg sitter igjen med så mange spørsmål.... og det gjør så forferdelig vondt å bli sveket på denne måten. For noen år tilbake snakket vi om å havne i en slik situasjon, og min mann var så klar i saken... han er nemlig utrolig sjalu. Jeg er sosial utadvendt og får lett kontakt med folk i alle aldre og begge kjønn. Venner prøver å si til meg at dette var et anslag av panikk fra min manns side. Han fikk sjans på ei mye yngre jente, han var attraktiv og fikk kjempe-oppmerksomhet...osv. Jada, jeg ser også alt det der. Men det at dette skjedde med viten og vilje gang etter gang etter gang... han ringte etter henne når han var på byen med kamerater, fikk henne til å hente seg og så kjørte de hjem til henne... Han hadde så utrolig mange sjanser til å si STOPP - nå satser jeg ekteskap og unger. Men neida, egoet var for stort. Vi har forsøkt en samtale med familieterapeut,men det var fullstendig mislykket. Vi kunne like gjerne sittet hjemme i sofaen og snakket sammen. Terapeuten bidro ikke med noe innspill eller spørsmål. Så det har jeg mista troen på. Selv om jeg var innstilt på å kjempe og få lagt dette bak meg, ser jeg at det er fryktelig vanskelig. I stille stunder, plages jeg skikkelig med "syke" tanker om hvordan de hadde det, osv. Sexlivet vårt var veldig bra før dette, det innrømmer også min mann. Nå forbinner jeg det med noe skittent og ekkelt, orker ikke at han tar på meg annet enn klem og stryk over armen eller skulderen. Tilnærmleser orker jeg ikke. Hvordan får jeg forholdet tilbake på skinner igjen? Siste desperate trekk er om han flytter ut for en periode, slik at jeg kan finne ut av følelsene mine. Er sanv-følelsene mine sterkere enn hat-følelsene mine??? Han vil ikke flytte ut, han er redd for at jeg skal finne ut at jeg har det bedre uten. Han trygler og ber, gråter og har først nå lagt seg "helt flat". Men det måtte trusler om skilsmisse til før han innså konsekvensene. De følelsene jeg sliter aller mest med, er følelsen av "konkurranse" fra ei som er mye yngre enn meg, følelsen av å bli lurt, tatt for å være dum siden han ikke ville innrømme alt når han først ble tatt på fersken. Sliter med tanken på om hvor lenge dette hadde vart om jeg ikke hadde oppdaget det nå... Av og til kommer tanken på hevn. Skal jeg rett og slett gå til samme skritt bare for at han skal se hvor vondt jeg har det?? Men nei, jeg er ikke av den typen, jeg senker meg ikke ned på samme tarvelige nivå. Før så jeg meg og min mann som likeverdige mennesker i et forhold. Forsåvidt gjør jeg det enda, bortsett fra moralsk sett. Der føler jeg meg nå som et mye bedre menneske. Jeg var så sikker på at min mann også hadde høy moral om hva man gjør mot den man elsker og ikke. For han sier hver dag nå at han elsker meg og ungene, vil ikke skilles, har ikke noe uten oss, trenger meg og oss...osv. Men jeg klarer bare ikke å si "jeg elsker deg" tibake. Så - hva gjør jeg? Er forholdet på kanten av stupet, er det håp, hvordan skal jeg jobbe videre med alle de vonde tankene inni meg?

–Nida

Solveig Vennesland, Familierådgiver svarer:

Hei! Å kjenne utroskap på kroppen er noe av det verste en kan oppleve med partneren sin. Det setter i gang så mye uro og redsel, går rett på selvtilliten løs, og svekker troen på partneren dramatisk.

Mange sier at det verste er likevel løgnen, å bli løyet for rett i ansiktet, mange ganger.

Likevel, utroskap kan repareres. Men ikke i en fei. Det tar lang tid å forsone seg med utroskap og komme videre, enten sammen eller hver for seg.

Jeg forstår at mannen din ikke vil skilles. så spørsmålet er om du vil satse videre sammen med ham. Det høres ut som om du nesten har tatt valget og vil forsøke å rett opp forholdet igjen. I så fall er det bare å komme i gang. Det vil i praksis si at begge må vise vilje og beinhard jobbing for å få tilbake tilliten og opparbeide et fellesskap på nytt.

Sett av tid og rom til å snakke gjennom det dere har opplevd. Du må få lov til å spørre ham om alt det du lurer på. Og ha må finne seg i det. La det bli et prosjekt dere rydder tid til og prioirterer.

Jeg vil nok ambefale dere å bruke en 3.person, en samlivsrådgiver, som kan hjelpe dere i gang med nytenkningen. For det handler ikke bare om å fordøye det dere har bak dere, men også å tenke på hva som kan hindre at det skjer igjen. Det er en prosess begge må delta i og ville jobbe med. Lykke til!

Du kan lese mer om utroskap uder fakta her på doktoronline.

– Solveig Vennesland, Familierådgiver

Publisert: 2003.10.14 10:27