Spør legen: Hundeallergi

Hundeallergi

Vi er en familie på fem som som planlegger anskaffelse av langhåret dvergdachs. Siden vår sønn på 11 er allergisk mot katt, har vi for sikkerhets skyld blodprøvetestet ham for hund, med utslag på 5,2. Utslag på katt var 78. Vi hadde katt fra 2002 til feb. 2008, han reagerte etterhvert (siste året) med nesetetthet, ikke kløe eller rennende øyne.

Han fikk gresspollenallergi sommeren 2002, med varierende reaksjoner fra år til år, og hadde litt atopisk eksem (tørr hud) i ett-toårsalderen som han vokste av seg.

Han har nå vært i nærkontakt med en dvergdachs i to dager uten reaksjoner. Gikk da ikke på medisiner (bruker Zyrtec som forebyggende mot pollenallergi). Har heller aldri tidligere reagert på hund(men ikke vært i mye kontakt med hunder). Verken mor eller far har allergier.

Noen sier at dvergdachs gir mindre allergener enn andre hunder, og jeg har hørt om allergikere som kan leve fint med denne rasen.

Vi ønsker oss veldig en slik hund, men ikke for enhver pris! Kan han vokse allergien av seg? Kan vi bli hundeeiere eller bør vi la være?

–Hundeglad mamma

Ragnhild Halvorsen, Lege Spesialist i immunologi svarer:

Kjære hundeglade mamma!

Det er helt umulig å forutsi om og hvordan sønnen din vil reagere på å få en hund i huset. Og jeg må dessverre skuffe deg med at det ikke stemmer at en dvergdachs forårsaker mindre allergi enn andre hunder. All erfaring tilsier at de fleste hunderaser kan forårsake og opprettholde en hundeallergi.

Blodprøvesvaret sier bare at han er sensibilisert for hundeallergener, men det sier ingenting om og hvordan han vil reagere. En sannsynlig utvikling er at han vil begynne å reagere på hunden, men at det sannsynligvis vil ta litt tid. Å være sammen med en hund i noen dager uten å reagere er ikke et bevis for at han tåler hunder. Det er det å få en hund i huset som sannsynligvis etterhvert vil trigge allergien.

Det er godt mulig at han vil komme til å reagere svakt på hunden, f.eks. med litt nese og øyeplager, men det er dessverre også mulig at han vil få kraftigere symptomer, eventuelt også astma.

Det er fryktelig leit å måtte kvitte seg med et dyr man er glad i, så det mest skånsomme for hele familien ville nok være å ikke anskaffe hund. Hvis dere likevel vil ta sjansen og prøve det ut, bør dere holde hunden helt unna soveværelsene og helst ha den på ett sted i leiligheten /huset. Gutten som er allergisk bør ikke ha alt for stor nærkonrtakt med hunden - dvs ikke kose med ansiktet oppi pelsen på den. Og så må dere være forberedt på å sette bort hunden hvis han får kraftige symptomer.

De fleste barneallergikere blir bedre med mindre symptomer i ungdomsårene, men noen får plagene tilbake med full kraft som voksne.

Som du skjønner blir dette et vanskelig valg å ta for dere og jeg skulle så gjerne gitt deg et mer "positivt" svar. Men det er en ganske stor sjanse å ta ved å få en hund inn i huset hvor et barn allerede er sensibilisert mot hund og reagerer på katt.

– Ragnhild Halvorsen, Lege Spesialist i immunologi

Publisert: 2009.05.05 18:17