Spør legen: Hva gjør man som lærer?
Hva gjør man som lærer?
Håper det er ok at jeg stiller dette spørsmålet her inne.
Det finnes jo en god del bra litteratur og fine sangtekster som handler om seksuelle overgrep. Jeg kunne godt tenke meg å bruke noe av dette i undervisningen, fordi jeg er tilhenger av å snakke om, og å belyse ting, fremfor å late som de ikke eksisterer. Samtidig er jeg veldig redd for at dette skal bli for sterkt for noen. Men igjen, på den annen side, det er godt å få ut følelsene, og kanskje tør noen å åpne seg, og til og med søke hjelp, noe som bare er bra. Men jeg vet at dette er veldig sterkt for enkelte, og jeg ønsker å fare varsomt frem. Hva tenker dere om saken?
Hvordan hadde du som selv har opplevd overgrep i ung alder, reagert dersom læreren hadde brukt for eksempel en novelle eller en sangtekst som handlet om overgrep, i undervisningen?
–Lærer på ungdomsskole
DIXI svarer:
Hei!
Jeg har fått en rekke tilbakemeldinger med både positive og negative erfaringer mht det du spør om her.
En jente fortalte at hun besvimte i klasserommet da de leste høyt fra en bok med tema incest. Hun opplevde dette som forferdelig avslørende og stigmatiserende i ettertid, og hadde ikke noe ønske om å bli "oppdaget" på denne måten.
Flere jenter har fortalt at de har løpt gråtende ut av klasserommet etter liknende episoder.
Og andre igjen har fortalt at de skulket de timene eller den dagen temaet seksuelle overgrep ble tatt opp på skolen, for det ble alt for sterkt for dem å være tilstede.
En annen jente fortalte at de skulle ha boken "Huset med den blinde glassverandaen" som utgangspunkt for en prosjektoppgave i klassen, og hun fikk panikk bare ved tanken på å måtte lese denne boken. Det endte med at jeg snakket med læreren, og forklarte problemet til jenta uten å nevne at det var henne det gjaldt. Jeg fikk læreren til å sette opp et par andre bøker i tillegg, slik at elevene fikk velge blant flere temaer.
Andre igjen har fortalt om gode erfaringer fordi temaet ble bragt på bane uten at det var de som stod bak det. De fortalte at det var herlig å få en slags støtte gjennom diskusjonen som fulgte, uten at det ble avslørt at det gjaldt dem. Men jeg tror ikke de var aktive i selve diskusjonen, det ble nok for sterkt for dem.
Når jeg holder foredrag på skoler og i ungdomsklubber, hender det av og til at en jente plutselig løper ut av rommet. Men elevene vet alltid hva jeg skal snakke om, og kan velge på forhånd om de orker å høre på eller ei (selv om de kanskje må skulke for å slippe, det vet ikke noe om).
Som du er klar over er dette er et veldig sårbart og vanskelig tema - men det er veldig viktig å få fokus på det og ikke minst få gitt informasjon og faktaopplysninger om at det finnes steder å få hjelp hvis man har opplevd seksuelle overgrep.
Jeg ville spørre i klassen på forhånd, lodde stemningen, og se hvilke tilbakemeldinger jeg fikk før jeg gikk inn på et slikt prosjekt.
Lykke til!
Vennlig hilsen Grete :-)
– DIXI
Publisert: 2003.08.17 20:59
