Når gir barns oppførsel grunn til uro?

Velg forum:

Når gir barns oppførsel grunn til uro?

Vi er vant til at barn er omskiftlige, og det er ikke alltid så lett å vite når barns uvaner eller bekymringer går over til å være faresignaler. Og når er det grunn til å slå alarm og kontakte en fagperson? Den amerikanske psykiaterforeningen har utarbeidet en liste over symptomer/oppførsel som bør gi grunn til uro.

Av [04.10.2006 13:16]

Vi er vant til at barn er omskiftlige, og det er ikke alltid så lett å vite når barns uvaner eller bekymringer går over til å være faresignaler. Og når er det grunn til å slå alarm og kontakte en fagperson? Den amerikanske psykiaterforeningen har utarbeidet en liste over symptomer/oppførsel som bør gi grunn til uro.

Ifølge den amerikanske psykiaterforeningen er det ikke nødvendigvis grunn til å slå alarm hvis barnet har bare ett eller to av symptomene under. I disse tilfellene kan det ofte være tilstrekkelig å ta en prat med barnets lærer (førskolelærer, eller andre personer barnet omgir seg med), og dessuten tenke grundig gjennom om forandringer knyttet til hjemlige rutiner eller oppdragelse kan være nyttige. Gir flere av de beskrivende punktene under gjenklang, anbefales det imidlertid at man kontakter en fagperson:

Barnet virker overmannet av, og takler dårlig, egne følelser.
Barnet gråter ofte
Barnet spør eller hinter ofte om hjelp
Barnet er intenst bekymret og engstelig. Mens noen barn utvikler frykt for hunder, tyver, eller for at foreldrene skal dø med en gang de er ute av syne – eller sågar regn, er frykten hos andre barn mindre artikulert og kan først og fremst leses av ansiktsuttrykket.
Barnet frykter objekter eller situasjoner til en så stor grad at det forhindrer ham/henne i å delta i normale aktiviteter.
Barnet har konsentrasjonsproblemer i forbindelse med skolearbeid og andre alderstilpassede aktiviteter.
Barnet får problemer med å henge med på skolen og klarer heller ikke å ta igjen forsømt skolearbeid.
Barnets lærer(e), skoleadministrasjonen eller andre voksenpersoner i barnets liv spør foreldrene om hva som plager barnet.
Barnets spør seg om barnet har lærevansker eller andre skolerelaterte problemer.
Barnet mister interessen for lek.
Barnet forsøker å stimulere seg selv på ulike måter, f.eks. ved på intenst vis å suge på tommelen, dra seg i håret, gynge kroppen fram og tilbake eller stange hodet i veggen/gulvet. Andre barn ender opp med å onanere ofte og/eller i all offentlighet. .
Barnet har ingen venner og ender ofte opp i krangler og/eller slåsskamper.
Barnet omtales av lærer og andre voksenpersoner som står det nær som sint eller destruktivt.
Barnet isolerer seg.
Barnet snakker ofte om døden.
Barnet later til å ha dårlig selvfølelse og liten selvtillit. Dette kan komme til uttrykk i form av vendinger som: ”Jeg får ikke til noe”, ”Jeg er så dum”, ”Jeg skjønner ikke hvordan noen kan være glad i meg”, ”Jeg vet at du/andre hater meg”, ”Jeg er tykk...stygg... for liten... for høy” osv.osv...
Barnet (oftest jenter) oppfører seg seksuelt provoserende. Dette gjelder først og fremst jenter som nærmer seg tenårene, men det er også enkelte små jenter som åpenlyst flørter med menn på seksuelt vis.
Barnet har vedvarende søvnproblemer, som enten kommer til uttrykk ved at barnet insisterer på å sove sammen med en eller begge foreldrene, ved at han/hun ikke får sove eller sover for mye, mareritt, eller andre nattlige vaner som nærmest arter seg som tortur for foreldrene.

Noen symptomer regnes som så alvorlige at en bør slå alarm umiddelbart:

Barnet snakker om å ta livet sitt.
Barnet utsettes for påfallende ulykker. Dette kan noen ganger være ensbetydende med mislykkede selvmordsforsøk.
Barnet bedriver selvskading ved å skjære seg, rive ut hårdotter eller bite negler til en slik grad at huden under neglene begynner å blø.
Barnet plager eller dreper dyr.
Barnets spisevaner endres i en slik grad at det enten går kraftig opp eller ned i vekt.
Barnet får en utpreget rituell atferd. Et eksempel er at lekene må stilles opp på en helt spesiell måte hver kveld, et annet hvis det er fatalt når leggeritualet av ulike grunner forandres litt. Hvis barnet må påbegynne ritualet igjen hvis han/hun glemmer et ledd i ritualet, kan dette være tegn på at det har en tvangsnevrose.
Barnet er voldelig mot jevnaldrende, foreldrene eller andre voksne.
Barnet drikker alkohol eller bruker narkotika.
Barnet er seksuelt aktivt i svært tidlig alder. Barn som er utpreget sårbare eller deprimerte er spesielt utsatte for alle former for sexpress og kan lett ende opp med å debutere seksuelt lenge før det er tilrådelig.