Vanedannende drama-forhold

Vanedannende drama-forhold

Enkelte har en utpreget hang til å havne i av- og på-forhold, og dramatikken slike medfører kan se ut til å være vanedannende.

Av Elisabeth Endsjø [23.05.2008 13:04]

Professor i kommunikasjon, Rene Dailey ved University of Texas, har i sitt arbeid vært opptatt av av- og på-forhold, og den dynamikken som preger disse forholdene. Hun har kommet fram til at hele 60 prosent av alle voksne har hatt et romantisk forhold der de på ett tidspunkt har brutt opp, for så å komme sammen igjen. Tre av fire av disse igjen hadde opplevd av- og på-dramatikk i kjærlighetslivet minst to ganger.

Break up – make up...

Personer som er i av- og påforhold lar seg ofte besnære av dramatikken som de – i alle fall tidvis – opprivende avskjedene og de sødmefylte forsoningene innebærer. Men er det noe personer med av- og påforhold i bagasjen vet, og som også Dailey understreker, så er det at denne type forhold har store følelsesmessige omkostninger. Typisk for par med en av- og på-syklus er at de blir overveldet av ensomhet og en lav selvfølelse i forlengelsen av de forsøksvise bruddene og derfor ender opp sammen igjen – igjen og igjen. Det er som om det bare er i forholdet de kan finne trøst og forsoning – hos den de kanskje innerst inne vet de burde holde seg unna... Kommer partnerne til et punkt der de virkelig innser at forholdet ikke er liv laga, dras de gjerne mellom et ønske om frihet og frykten for at de skal komme til å angre på bruddet. For hva skal erstatte den altoverskyggende dramatikken som ligger i oppbruddene og forsoningene?

Ta et skritt til siden

Et panel satt sammen av flere psykologer og psykiatere ber personer som er fanget i det som kan betegnes som boomerang-fellen til å dvele ved følgende:

• Spør deg selv om hva det er som besnærer deg sånn ved av- og påtilværelsen. Nøkkelen ligger på mange måter i det å anerkjenne at det er et mønster, ikke minst hvis du har hatt flere forhold preget av samme dynamikk. Mange ender igjen og igjen opp i dårlige forhold som gjenspeiler foreldrenes ekteskap som de ubevisst har internalisert som mønstergyldig. Bare det å ha bevissthet om denne sammenhengen kan noen gang gjøre en i stand til å gjøre mer bevisste valg i kjærlighetslivet.
  
• Mange som stadig vender tilbake til en partner de strengt tatt vet at de burde holde seg unna gjør det fordi de tror de kan forandre vedkommende. ”Hvis jeg bare...”. Dette er i de fleste tilfeller ren ønsketenkning. Oftest er det heller sånn at nedfelte vaner og mønstre får en ennå dypere forankring med tiden. En bør innta en verste falls-holdning og se for seg at de av partnerens vaner og uvaner, som har preget forholdet på negativt vis, på ingen måte vil anta andre former. Ønsker du da fortsatt å være i dette forholdet?
  
• Rådfør deg med en tredjeperson du har tillit til. Dette kan gjerne være en person som kjenner begge – og forholdet – godt.
  
  
• Be om en pause. Denne gangen ikke i affekt, men med viten og vilje og med det for øyet at du på ”edruelig” vis skal forsøke å betrakte forholdet som det er. Bruk den følelsesmessige avstanden til å klarlegge hva du dypest sett ønsker og trenger i et langvarig forhold. Konkretiser en liste med punkter, hvis det kan hjelpe deg til å få orden i tankene dine. Blir det klart for deg at det er en himmelvid forskjell mellom det du har og det du trenger eller ønsker deg i et forhold, er det kanskje en idé å gjøre bruddet permanent.
  

Kilde:www.psychologytoday.com