Kjærlighet i praksis

Kjærlighet i praksis

Å kjenne at man er glad i kjæresten eller tenke at man burde gjort det ene eller andre for partnerene holder ikke i et kjærlighetsforhold. Her er det handling som gjelder! Du kan jo begynne med å takke ja til å bli med på noe du normalt takker nei til...

Av Elisabeth Endsjø [14.05.2008 10:55]

Samlivsekspert Sissel Gran legger i boka Kjærlighetens tre porter – Vendepunkter i nye og gamle forhold vekt på at det grunnleggende i et hvert kjærlighetsforhold er den emosjonelle tilknytningen.


Man bør med jevne mellomrom minne hverandre på at både vennskap, fortrolighet, felles interesser og aktiviteter er med på å styrke følelsen av samhørighet. Sterke og negative reaksjoner, som en tilsynelatende aggressiv pågåenhet eller en unnvikende væremåte, skyldes sjelden at en vil ramme den andre. En væremåte en kan tenke at på ingen måte ”tjener” forholdet kan ofte forklares ved at man sliter med selve tilknytningen – enten vanskene skriver seg fra tidlig barndom eller senere erfaringer.


Grunnscener

I nesten alle forhold finnes det enkelte krevende ”repetisjonsøvelser” som tærer på paret – dvs. negative følelser eller ”grunnscener” som dukker opp med ujevne mellomrom (f.eks. sjalusi, mistenksomhet, nedlatenhet eller unnvikelser). Disse scenene er ikke farlige i seg selv, men ifølge samlivsekspert Sissel Gran ”bare ineffektive forsøk fra den ene eller begge parter på å nå hverandre”. Problemet er at forsøkene pakkes inn i negativitet – enten det skjer i form av klandring, sutring, nedvurdering eller frådende raseri – og at de, i grunnen gode intensjonene ikke oppfattes av den andre. Et godt råd er ifølge Gran å bestrebe seg på å forstå ”underteksten” i ens eget og/eller den andre reaksjonsmønster. Greier man sammen å finne ut av hva ”grunnscenene” egentlig dreier seg om og møte den andre med dette som utgangspunkt, kan man ha håp om å takle repitisjonsøvelsen bedre ved neste korsvei.


Kartlegge scenens syklus

Grans forslag er at man neste gang grunnscenen dukker opp, forsøker å kartlegge den når en har ristet følelsene litt av seg. Hva utløste grunnscenen denne gangen? Det er forsøket verdt å prøve å rekonstruere scenen: Hvem kastet seg fram? Hvem rygget? Hvem gråt? Hvem skjelte? Hvem ble taus? Sammen kan en prøve å få tak i selve ”syklusen”, så å si. Hva er det som utløser det ene eller det andre i en selv? Og i den andre? Hva prøvde man egentlig å formidle til den andre? Gran presiserer at målet nødvendigvis ikke behøver å være at konfliktene skal utryddes, men at en blir i stand til å snakke om dem uten å såre – eller regelrett skade – hverandre.


Farvel til våpnene – god dag til lyspunktene

Par som er inne i en kjærlighetskamp har en lei tendens til å tolke det meste som utspiller seg negativt, selv om den andres bestrebelser i realiteten er godt ment.Gran kommer med forslag til noen små grep som kan gjøre sitt til at en får øynene mer opp for forholdets kvaliteter og for det en faktisk liker hos den andre – og dypest sett i forholdet.


• Noter deg, gjerne flere ganger om dagen, noe du har lagt merke til at den andre har gjort, som du setter pris på. Også små ting teller!


• Bruk fem minutter om dagen til å fortelle hverandre om hvilke som helst følelser dere har hatt i løpet av dagen – positive som negative, følelser som angår eller ikke angår forholdet. Slik kan man sammen øve seg opp til å snakke om følelser uten å verken gå i taket eller i kjelleren.


• Ta en emosjonell sjanse: Våg å be partneren om trøst eller støtte, hvis du har behov for det. Se hva som skjer! Snakk om det hvis du ikke greier det, eller hvis ikke partneren er i stand til å gi deg det du ber om.


• Hjelp hverandre med å takle hverdagsstresset. Oppsummer dagens grunnstemning sammen, helst hver dag/kveld ved å si ”Fortell meg om din dag”. Dette skal hjelp par til å holde ytre stressfaktorer unna forholdet.


• Mange par gjør med tiden ikke stort annet sammen enn å dele seng. Ikke glem å dele andre aktiviteter og, så ofte som mulig – trivielle som mer spektakluære!


• Si ja til noe du alltid har sagt nei til: Gi etter for noe partneren alltid har hatt lyst til å ta deg med på. Her menes ikke f.eks. sexvarianter som skremmer en, men at en blir med på noe som betyr mye for den andre. Hva med å takke ja til en ukes telttur i Femunden – og dette til tross for en intens teltvegring?


Alle kjærlighetshistorier er fulle av vendepunkt, store som små. Ved å være seg sin oppførsel og sine handlinger bevisst, kan en til en viss grad være med på å danne opptakten til nye – og denne gangen ønskede vendepunkter.


Kilde:Sissel Gran: Kjærlighetens tre porter – Vendepunkter i nye og gamle forhold