MRSA - fortsatt en trussel
MRSA - fortsatt en trussel
Det er registrert økende forekomst av MRSA-infeksjoner i en rekke land i de senere årene, og bakterien har vært hyppig omtalt i pressen. Til tross for forbedret overvåking har forekomsten økt jevnt også her i landet.Av Miklos Degre, spesialist i mikrobiologi [20.02.2008 11:02]
MRSA er forkortelse for Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus - gule stafylokokker på norsk. Penicillin (G og V) var det første antibiotikum og ble introdusert allerede under andre verdenskrig. Penicillin er kanskje er det viktigste og mest effektive antibiotikumet mot en rekke bakterier, blant andre gule stafylokokker. Men det ble snart klart at noen stammer av gule stafylokokker kan produsere et enzym som nedbryter penicillin, som derved mister effekten. Disse bakteriene er dermed resistente mot penicillin.
Noen år senere klarte man, ved kjemiske forandringer av penicillinmolekylet, å fremstille en variant som ikke ble påvirket av dette enzymet. Middelet ble kalt Meticillin. Senere ble det fremstilt andre, liknende penicilliner (oxacillin og dicloxacillin) med mer gunstig effekt enn Meticillin. Man har nå helt erstattet Meticillin i klinisk bruk, men erstatningene omtales fortsatt som meticillin-liknende antibiotika. Disse har imidlertid dårligere effekt mot andre bakterier enn penicillin G. Derfor må bruken av oxacillin og dicloxacillin begrenses til behandling av infeksjoner forårsaket av penicillinresistente gule stafylokokker.
Vanskelig å behandle
Det tok ikke lang tid etter at disse midlene ble tatt i bruk før man oppdaget stafylokokker som var resistente også mot disse midlene. Samtidig er slike bakterier ofte resistente mot en rekke andre antibiotika. Infeksjon med slike stammer skaper nå store problemer i en rekke land. Nylig publiserte undersøkelser viste at én av 20 pasienter som ble innlagt på et sykehus med MRSA-infeksjon døde av sin sykdom. Spesielt utsatt er pasienter med svekket immunforsvar. Dette er altså en meget alvorlig sykdom, og vi har svært begrensede midler til å behandle disse infeksjonene. Når slike bakterier er kommet inn i et sykehus eller en annen helseinstitusjon, er de svært vanskelig å bli kvitt igjen. Noen av oss kan også bli bærere av MRSA uten å bli syke. Men selv om et individ ikke har sykdom kan han/hun overføre smitte til andre personer.
Import fra utlandet
Infeksjoner med MRSA har vært meldepliktig i Norge siden 1995. Vi har derfor god oversikt over forekomsten av disse infeksjonene i dag. Problemet har vært meget moderat i Norge frem til midten av 1990-årene, med 20-25 meldte tilfeller per år, eller enda færre. Flertallet av disse tilfellene var importert fra utlandet, spesielt blant pasienter som hadde hatt sykehusopphold i utlandet. I mange andre land er problemet vesentlig større, spesielt i land der antibiotika blir brukt mye mer liberalt enn hos oss. Antall meldte MRSA-infeksjoner har økt jevnt siden meldeplikten ble innført. I 2006 ble det meldt 335 tilfeller. Flertallet av disse (81 %) hadde hud- eller sårinfeksjoner og 15 av pasientene hadde en alvorlig infeksjon. I tillegg ble det registrert 268 tilfeller, klassifisert som bærere uten symptomer. Mange pasienter ble påvist i i helseinstitusjoner. Noen ble smittet der, men det er mye som tyder på at en stor andel av dem hadde sin infeksjon før de ble innlagt. Det er også påvist MRSA hos helsepersonell, spesielt de som har hatt utenlandsopphold, og de blir nå regelmessig kontrollert. Også pasienter som overflyttes til Norge fra helseinstitusjoner utenfor Norden skal undersøkes.
Forbedret overvåking og riktig bruk av antibiotika er helt avgjørende for at man skal kunne holde situasjonen under kontroll.
Kilde: