Selektiv publisering av forskningsresultater

Selektiv publisering av forskningsresultater

Et forskerteam som har gjennomgått forskningsrapporter knyttet til 12 ulike antidepressiva, konkluderer at positive resultater publiseres i vesentlig større grad enn negative.

Av Elisabeth Endsjø [18.01.2008 08:37]

En ny studie underbygger det mange hevder: at publisering av forskningsresultater – i dette tilfelle knyttet til antidepressive preparater – er selektiv. Resultatet er at både forbrukere og fagfolk kan få et feilaktig inntrykk av hvor virksomme preparatene i realiteten er. I verste fall undergraves også funn som gjøres med tanke på alvorlige bivirkninger.

Den offentlige vs. forskernes egen fortolkning

Professor i psykiatri, Erick Turner ved Oregon Health & Science University, og kolleger gjennomgikk rapportene til det amerikanske Food and Drug Administration (FDA). Rapportene tok utgangspunkt i studier som omfattet i alt 12 mye brukte antidepressiva. Rapportene fra FDA ble sett opp mot selve publiseringen av de ulike forskningsprosjektene, som omfattet. mer enn 12.500 pasienter. Turner & co. ønsket både å kartlegge i hvilken grad de ulike forskningsresultatene ble publisert, og – i de tilfellene hvor forskningen ble publisert – om måten forskningen ble presentert på for allmennheten. Hensikten var altså å finne ut om forskerne og deres eventuelle støttespillere fortolket – eller publiserte forskningsresultatene – annerledes enn det offentlige organet FDA.

Om – og hvordan – forskningen ble publisert...

Turner og kolleger oppdaget at utkommet av en gitt studie til en stor grad la føringer for om – og hvordan – funnene ble offentliggjort. Mens man som utenforstående kunne få inntrykk av at hele 94 prosent av studiene, samlet sett, hadde et positivt utkomme, viste data fra FDA at det i realiteten bare var i halvparten av studiene at preparatene kom heldig ut. Funnene gjort i studier der preparatene kom ufordelaktig ut ble bare i svært liten grad publisert. Når forskning som stilte preparatene i et negativt lys en sjelden gang ble presentert, var det – paradoksalt nok – nesten utelukkende med et positivt fortegn.
Turner hevder at den selektive publiseringen av forskning kan føre til at både leger og pasienter tror preparater er mer effektive enn de i virkeligheten er, og at dette i sin tur kan virke uheldig inn på hva legen forskriver.

Kilde:New England Journal of Medicine, 2008