Å navngi følelser lindrer uro

Å navngi følelser lindrer uro

Det finner sted observerbare – og ønskelige – forandringer i hjernen når man setter ord på ubehagelige følelser.

Av Elisabeth Endsjø [28.06.2007 12:09]

En nypublisert undersøkelse viser at det å sette ord på følelser på observerbart vis har mye for seg.

Beskyttelse mot farer

Forskere som viste en gruppe forsøkspersoner bilder av henholdsvis et sint og et redd ansikt, oppdaget at synet av ansiktene utløste aktivitet i et område av hjernen som kalles amygdala, og som er hjernens senter for følelser – deriblant behandlingen av frykt. Aktiviteten i amygdala innebærer at det igangsettes en biologisk kjedereaksjon som har som mål å beskytte kroppen farer. Studien viser imidlertid at idet forsøkspersonene med ord uttrykte at ansiktet de så var henholdsvis ”sint” eller ”redd”, ble reaksjonen i hjernen straks mindre omfattende.

 

Reaksjonen bremses

Forskerne fant at det å betegne følelsen som uttrykkes med ord, til gjengjeld førte til aktivitet i et annet område av hjernen som ligger bak pannen og øynene (i fremre, ytre del av hjernebarken) – et område som er nært knyttet til det å sette ord på følelsesmessige erfaringer, og som er et senter for bearbeiding av følelser.

— På samme måte som en bilkjører trår på bremsen når hun kommer til et gult lys, treffer du en slags ”brems” når du setter ord på den følelsesmessige responsen en situasjon utløser i deg, forklarer Lieberman.

Ifølge forskerne har funnene deres relevans for vår generelle bearbeiding av vanskelige/uønskede inntrykk og opplevelser.

Adekvate beskrivelser

Forskerne benyttet seg av funksjonell magnetresonnans (MRI) for å kartlegge hjerneaktiviteten hos deltakerne idet de fikk se et utvalg bilder. Bildene var av en rekke ansikter som uttrykte forskjellige sinnstilstander, deriblant sinne eller frykt. I noen tilfeller sto ansiktsuttrykkene adekvat beskrevet med ord som ”redd” eller ”sint” og deltakerne skulle uttale det ordet de fant mest dekkende for ansiktsuttrykket. I andre tilfeller skulle deltakerne bare angi kjønnet på ansiktene ved hjelp av navn som ”Sally” eller ”Harry” som sto skrevet under ansiktene. Funnene viser at aktiviteten i amygdala ble vesentlig redusert når deltakerne navnga følelsen som beskrev ansiktsuttrykket de så. På samme tid ble aktiviteten i det før nevnte hjerneområdet av hjernebarken tilsvarende aktivert. Dette var ikke tilfelle når deltakerne bare ble bedt om å angi kjønnet på ansiktet de hadde foran seg.

 

Virksom loggføring

Forskerne hevder at det å beskrive uønskede følelser skriftlig har den samme effekten på hjernen.

— Hvis du spør en person som er trist hvorfor de skriver dagbok, sier han/hun ikke uten videre at det er en måte å få bukt med tristheten på. Oftest skriver en ikke dagbok i et bevisst forsøk på å få det bedre, selv om skrivingen ofte har den virkningen på en. Det er innen moderne psykologi vanlig å hevde at hvis en er nedfor, må en bare ta seg selv i nakken og tenke positivt. Virkeligheten fungerer imidlertid ikke på denne måten. Er du klar over at du prøver å få deg ut av en uønsket tilstand, har forsøket oftest ingen effekt. Å “lure seg selv” er vanskelig. Ettersom det å sette ord på ens følelser ikke fordrer at en forsøker å få det bedre, unngår man denne problemstillingen, avslutter Lieberman.

Kilde:Psychological Science, nr. 18, 2007