Barn har vondt av ikke å vite...

Barn har vondt av ikke å vite...

En mor eller fars psykiske sykdom kan virke svært skremmende for et barn. Det er derfor viktig at barnet på omsorgsfullt vis får innblikk i hva sykdommen dreier seg om.

Av Elisabeth Endsjø [10.04.2007 11:22]

Som en konsekvens av at stadig flere voksne får psykiske lidelser er det også et økende antall barn som har foreldre med psykiske problemer. Det er viktig at barn på en forståelig måte blir forklart omstendighetene rundt mors eller fars sykdom, slik at de blir best mulig i stand til å takle, snakke om og bearbeide følelser knyttet til forelderens tilstand. Den danske forfatteren Karen Glistrup har skrevet boka Det barn ikke vet... har de vondt av, som tar for seg nettopp dette temaet. Begreper som angst, depresjon, personlighetsforstyrrelse og psykose sier de fleste barn lite. De må snarere på en personlig måte forklares hva psykisk sykdom er og hva en slik tilstand innebærer for omgivelsene – og det på et språk som de forstår.

Gi barnet økt kompetanse

Ett av rådene forfatteren gir til voksne støttepersoner til barn med en psykisk syk forelder, er å ta utgangspunkt i følgende resonnementer/eksempler/forklaringer:

• Psykisk sykdom er noe som rammer hjernen, sinnet og følelsene på en slik måte at den syke mister grepet om hvordan han eller hun har det. Den syke kan få tanker, følelser og forestillinger som er underlige og uforståelige for andre, men som er helt virkelige for den syke selv. Dette kan oppleves veldig ubehagelig for dem som ser på, og de kan bli svært redde...
  
• Det finnes mange former for psykisk sykdom. Antakelig finnes det like mange psykiske sykdommer som fysiske! Noen er svært syke hele tiden, mens andre bare er litt syke innimellom. Noen ganger er det sånn at bare den syke selv og hans eller hennes nærmeste familie legger merke til sykdommen.
  
• Grensen mellom å være frisk og å være psykisk syk kan være litt flytende. Vi har alle hørt at noen har vært ”helt ute av seg” når de enten har blitt forferdelig redde, lei seg eller overstadig rasende for noe. Oftest er det en grunn til at ”en blir ute av deg” og det går over etter en stund – f.eks. når den som er ”ute av seg” har fått grått eller rast fra seg. Dette er helt normalt. En person blir først syk hvis dette skjer altfor ofte og uten noen åpenbar grunn, for det innebærer at personen har mistet kontrollen over følelsene sine og ikke reagerer og oppfører seg som hun/han normalt pleier å gjøre.

Hvorfor noen blir psykisk syke

Vi er alle forskjellig ”skrudd sammen” – temperamentsmessig og følelsesmessig, akkurat som vi kroppslig sett ser forskjellige ut. Enkelte er radmagre, noen er sterke, mens andre lett får vondt i ryggen...

Menneskers psyke er forskjellig. Mens noen er skjøre som porselensfigurer, tåler andre en solid støyt. Det er fordeler og ulemper ved begge typer personligheter. Det er godt med følsomme mennesker som lett fornemmer hvordan andre har det, men det kan også være vanskelig å være så nærtagende at en går i knas uten de store foranledningene.

Kanskje er det sånn at spesielt følsomme mennesker lettere enn andre blir psyisk syke? Det kan godt hende at noen er født mer sårbare enn andre. Noen ganger er det også slik at den som har blitt psykisk syk har opplevd altfor mange vanskelige ting som han/hun ikke har fått hjelp med.

Er psykisk sykdom arvelig?

Det er lett å tenke at en kan arve en psykisk sykdom, slik hårfarge, kroppstype – og annen type sykdom kan gå i arv. Alle barn likner jo på sine foreldre på en eller flere måter. ”Han har arvet mitt temperament” kan en mor eller far f.eks. finne på å si. Man kan tenke seg at sårbarhet går i arv, men ingen kan med sikkerhet si hvem som blir rammet av psykisk sykdom.

Denne typen sykdommer skyldes uansett ikke bare arv, men også hvordan den som blir syk har levd livet sitt. Alt tyder på at det er sunt og godt for alle å snakke om det man går og tenker på og er redd for, uansett hva det skulle være. Det er viktig at man får hjelp til å takle vanskelige tanker og følelser, slik at de ikke ”lagrer seg opp”!

Den store utfordringen for voksne som må forholde seg til barn av psykisk syke, er å tåle å slippe innpå oss barnas smerte. Den store misforståelsen oppstår når man forsøker å forskåne barn av psykisk syke fra å vite noe om den virkeligheten de lever midt oppe i.

Kilde:Karen Glistrup: Det barn ikke vet... har de vondt av. Pedagogisk forum, 2004.