Psykoterapi nyttig ved bipolar lidelse

Psykoterapi nyttig ved bipolar lidelse

En omfattende undersøkelse foretatt ved University of Colorado viser at pasienter med bipolar lidelse kan ha god effekt av psykoterapi i tillegg til medisinering.

Av Elisabeth Endsjø [11.04.2007 11:24]

Bipolar lidelse (manisk depressiv lidelse) skyldes en biokjemisk ubalanse i hjernen og er en kronisk og arvelig sykdom. Lidelsen innebærer at man har en forstyrrelse i følelseslivets grunnstemning, der en veksler mellom perioder med langvarig og dyp nedstemthet (depresjoner) og faser med voldsom og ukritisk oppstemthet (manier). Mange med denne lidelsen utvikler symptomer i tenårene eller som unge voksne.

Psykoterapi gjør forløpet lettere

Selv om medisinering (først og fremst litium) anses for å være viktigste tiltak for pasientgruppen, går en del pasienter i supplerende psykoterapeutisk behandling. Men ifølge forskerne bak en aktuell studie har man inntil nå vært usikker på hvilken effekt en psykoterapeutisk tilnærming har på tilstanden. De nylanserte funnene tyder imidlertid på at pasienter som går i psykoterapi i tillegg til å ta medisiner kommer seg raskere etter de dype depresjonene som kjennetegner lidelsen, og at de holder seg noenlunde bra lenger enn det som er tilfelle for pasienter som bare går på medisiner.

Funnene er basert på oppfølging av 293 personer med bipolar lidelse. Pasientene, som alle gikk på medisiner, ble vilkårlig delt inn i to grupper, hvorpå den ene mottok én av tre former for standardisert, intensiv psykoterapi over en periode på ni måneder. Deltakerne i den andre gruppen fikk bare tilbud om tre sesjoner der de fikk informasjon om sykdommens vesen.

Flere effektive tilnærminger

De intensive terapiformene hadde ulike tilnærminger. Den ene behandlingsformen fokuserte i hovedsak på familien – på strategier, kommunikasjon og samhandling familiemedlemmene imellom. Den andre hadde en kognitiv, atferdsmessig tilnærming, der pasientene fikk hjelp til å forstå og takle eget tanke- og atferdsmønster; mens den tredje og siste behandlingsformen hadde en mer sosial og relasjonsmessig tilnærming, der det også ble fokusert på pasientens døgnrytme.

Etter ett år med intensiv psykoterapi viste det seg at 64 prosent av deltakerne hadde kommet seg etter den depresjonen som gjorde at de i utgangspunktet begynte i terapi. Til sammenlikning hadde 52 prosent av deltakerne i kontrollgruppen kommet seg ut av sine respektive depresjoner. Pasientene som hadde gått i intensiv psykoterapi kom seg i snitt 110 dager raskere enn det som var tilfelle for deltakerne i gruppen som ikke fikk dette tilbudet.

Undersøkelsen viser også at pasientene som gikk i intensiv psykoterapi som et supplement til medisiner, var halvannen gang oftere klinisk friske i løpet av en hvilken som helst av årets måneder som pasientene som ikke gikk i intensiv psykoterapi.

Det var ingen av de tre tilnærmingene som viste seg å være utpreget mer effektiv enn de andre terapiformene, men mye tyder på at de som gikk i behandlingen som hadde fokus på familielivet og kommunikasjonen innad i familien fikk bukt med depresjonen noe raskere enn pasientene i de andre terapigruppene.

Kilde:www.medicalnewstoday.com