Stressymptomer hos barn

Stressymptomer hos barn

Barn utvikler på samme måte som voksne stressymptomer når hverdagen blir i barskeste laget. Symptomene er imidlertid ofte kamuflerte og vanskelige å tolke. Hvordan kan vi så gjenkjenne stress hos barn?

Av Elisabeth Endsjø [30.03.2007 12:18]

Vi har nylig kunnet lese i avisen at syke barn medisineres og sendes i barnehagen, og fra før vet vi at det er barn som har barnehage- og skole-/SFO-dager så lange at de er i strid med arbeidslovgivningen... Vi vet også at vår tids barn mer enn noen generasjoner før dem opplever at familien løses opp og må takle de utfordringene som følger med en splittet tilværelse. Mistrivsel og slitenhet er en side av saken, men en hverdag preget av i overkant store utfordringer kan føre til at barn utvikler rene stressymptomer.

Barns stressymptomer er imidlertid ofte godt kamuflerte og kan være vanskelige å tolke. Signalene kan arte seg som magesmerter, hodepine, søvnproblemer eller mareritt, men de kan også ”omskrives” på mange ulike måter. Psykosomatiske symptomer er imidlertid nesten bestandig uttrykk for en eller annen ubalanse i barns liv. Det at et stille barn blir overaktivt eller et aktivt barn plutselig blir stille og innadvendt, kan også være symptomer på stress. Når et barn legger for dagen denne typen symptomer, må man forsøke å finne ut hva som utløser stresset.

Her følger en del punkter som kan være til hjelp for å identifisere stress hos barn:

• Første bud er å sjekke at barnet er friskt. Stress kan føre til stress, men sykdom kan også forårsake stress – hos barn som hos voksne.
  
• Sjekk barnets syn og hørsel. Det er svært stressende for et barn å høre og se dårlig.
  
• Er barnet sent utviklet? Et sent utviklet barn opplever ofte at det ikke klarer å leve opp til forventningene omgivelsene har til ham/henne. Et nært samarbeid med helsesøster, pedagoger og psykolog kan bidra til at en får et realistisk bilde av barnets evner og grad av modenhet.
  
• Sover og spiser barnet tilfredsstillende? Barn som er for lenge oppe om kveldene og som ser mye på TV kan få søvnproblemer. TV-titting rett før leggetid belaster hjernen med inntrykk som barnet ikke rekker å bearbeide før sengetid. Barn som ikke får i seg tilstrekkelig med næringsstoffer, blir gjerne frustrerte og trøtte og klarer ikke leve opp til hverdagens krav.
  
• Hva har barnet opplevd i det siste? Barnet kan ha opplevelser både hjemme og i barnehagen/på skolen som fører til stress, selv om alt tilsynelatende ser normalt ut. Det er viktig at lærere/barnehagepersonell og foreldre samarbeider om å prøve å finne ut hva som plager barnet.
  
• Familieoppløsning (skilsmisse/brudd). Selv om oppbruddet i en familie kan ha foregått i såkalt fordragelighet, vil et oppbrudd alltid virke inn på et barn. De fleste barn ønsker uansett å bo sammen med både mor og far – samtidig!
  
• Har du eller andre voksenpersoner som ser til barnet urealistiske forventninger til barnet?
  
• Hvordan har du det selv, du voksne? Vi voksne bør også gå i oss selv, for har vi det vanskelig og stressende selv, påvirker det vår adferd overfor barnet. Ingenting skremmer barn mer enn taust raseri og ordrer som gis i en fiendtlig tone. Uenighet foreldre imellom, dårlig økonomi, samt en usikker arbeidssituasjon/arbeidsløshet er andre faktorer som kan påvirke barnet negativt.

Det inngår i foreldreoppgaven å bli seg bevisst hvilke situasjoner som kan virke stressfremkallende hos ens barn. Det som er viktig her er at barnet skal kunne (lære seg til) å mestre de utfordringene de møter, også det som følger med såkalt positivt stress – dvs. det stresset som oppstår når barnet møter krav tilpasset dets utvikling, alder og evner, og fysiske og psykiske tilstand her og nå.

Kilde:Margrethe Brun Hansen: Kompetente foreldre, Pedagogisk forum