Få bukt med stresset
Få bukt med stresset
Aktiviteter som bidrar til å utløse en “avspenningsrespons” i kroppen forhindrer på gunstig vis at stress får hope seg opp. Dette viser en ny forskningsrapport fra anerkjente Harvard Medical School.Av Elisabeth Endsjø [20.02.2007 10:03]
Foregående studier har dokumentert at det ofte er en sammenheng mellom stress og ulike former for fysisk sykdom – som hjerteanfall, hjerneslag, astma og tarmplager. Psykiske plager som depresjon og angst, samt et generelt fravær av livsglede, kan også ofte være stressbetinget. Å forhindre at stress akkumuleres i kroppen er derfor ren forebygging i forhold til en hel rekke sykdomstilstander. I en nylig publisert forskningsrapport, utgitt ved Harvard Medical School, slås det derfor et slag for stressforebyggende avspenningsteknikker.
Gunstig kroppslig respons
En kroppslig “avspenningsrespons” – som er det diametralt motsatte av en “stressrespons” – er en tilstand karakterisert ved dyp hvile og avspenning. I tillegg oppstår det en hel rekke fysiologiske forandringer når kroppen går inn i dette ”avspenningsmoduset”. Når man f.eks. mediterer blir både hjerterytmen og pusten roligere, samtidig med at melkesyrenivået i blodet (blodlaktatet) – som enkelte forskere mener kan knyttes til angstanfall – går betraktelig ned. I tillegg stabiliseres blodtrykket hos friske mennesker, mens det hos mennesker med forhøyet blodtrykk (hypertensjon) går vesentlig ned. Flere studier har vist at blodtrykksfallet vedvarer ved regelmessig meditasjon.
Brudd med det trivielle
Meditasjon er bare én måte å oppnå en ”avspenningsrespons” i kroppen på; andre avspenningsteknikker som pusteøvelser, yoga og tai chi kan også gi tilsvarende kroppslig respons. Det avgjørende er ifølge studien at teknikken innebærer at en bryter med de dagligdagse tankene – enten dette skjer ved at man fokuserer på et ord (mantra), en setning, bønn eller repetitiv muskelaktivitet.Forskeren som står bak undersøkelsen anbefaler at man praktiserer en form for avspenningsteknikk en til to ganger om dagen, i til sammen 10 til 20 minutter. Mye tyder på at jo mer iherdig en er, desto bedre blir utbyttet.
Kilde:
