Eksponeringsterapi best ved PTSD

Eksponeringsterapi best ved PTSD

En ny undersøkelse viser at den beste tilnærmingen ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er systematisk å gjenoppleve situasjonen hos en erfaren terapeut, i form av såkalt ”eksponeringsterapi”.

Av Elisabeth Endsjø [28.02.2007 17:30]

Posttraumatisk stresslidelse (”post traumatic stress disorder” – PTSD) er en av de vanligste psykiske lidelsene og er en diagnose basert på kroniske psykologiske virkninger av å bli utsatt for overveldende påkjenninger. Symptomer på lidelsen kan være mareritt og ”flashbacks”, følelsesmessig nummenhet, oppfarenhet, distansering, kombinert med at en får søvnproblemer og utvikler en ”vær på vakt”-holdning. Det er også vanlig at en unngår situasjoner som minner en om det en har opplevd, og at det er et ekstremt ubehag forbundet med opplevelser som minner om den/de opprinnelige situasjonen(e).

Erfaringer som kan utløse diagnosen er bl.a. seksuelle og voldelige overgrep fra barndommen og opplevelser i voksen alder knyttet til voldtekt, voldelige angrep, ulykker, alvorlige trusler av kortere eller lengre varighet, naturkatastrofer og krig. Felles for dem som utvikler lidelsen er at de har vært utsatt for en traumatisk hendelse hvor de selv eller andre var i livsfare, eller opplevde trussel om død eller alvorlig skade, og at de i situasjonen reagerte med intens redsel og hjelpeløshet.

Posttraumatisk stresslidelse er potensielt sett en svært hardtrammende angstlidelse.


Opphavet til plagene det sentrale

En nypublisert studie viser at gjentatte økter med eksponeringsterapi kan hjelpe pasienter til å komme over den tilbakelagte og traumatiserende situasjonen/opplevelsen. Hensikten med denne behandlingsformen er at pasienten skal gjennoppleve den overveldende opplevelsen gjentatte ganger, helt til han/hun kan forholde seg til den uten så sterke følelsesmessige reaksjoner. Pasienten må stenge ute alle former for distraksjoner og gjenoppleve den utløsende situasjonen med alle sanser: lukt, syn, lyd og følelser. Eksponeringsterapi skal ifølge den aktuelle studien gi en raskere og mer varig effekt ved posttraumatisk stresslidelse enn her-og-nå-orientert samtaleterapi. Sistnevnte behandingsform innebærer at en gjennom samtale jobber med de symptomene og problemene som en har i og med lidelsen – men ikke med selve opphavet til plagene.


Behandling over 10 uker

Den aktuelle studien er foretatt blant kvinnelige, amerikanske krigsveteraner. Deltakerne ble delt inn i to grupper, der den ene gjennomgikk ukentlige økter med her-og-nå-orientert behandling over en periode på ti uker, mens deltakerne i den andre gruppen ble behandlet med eksponeringsterapi i samme tidsrom. Funnene tyder på at kvinnene i eksponeringsterapi-gruppen i løpet av forsøket i større grad fikk bukt med symptomene enn kvinnene i den andre gruppen.

Da de ti ukene var gått, hadde 41 prosent av deltakerne som mottok eksponeringsbehandling til en stor grad fått bukt med plagene knyttet til posttraumatisk stresslidelse, mot 27 prosent av deltakerne i den andre gruppen. Ifølge forskerne er det dobbelt så stor sjanse for at en klarer fullstendig å kurere posttraumatisk stresslidelse i forlengelse av eksponeringsterapi, som ved her-og-nå-orientert samtaleterapi.

Mental, sansebasert gjennomgang

Bakgrunnen for behandlingsformen er at man lettest kommer i kontakt med en fortidig traumatiserende opplevelse – slik den ligger lagret i hukommelsen, tankene og følelsene – gjennom eksponeringsteknikker. Fremgangsmåten er at en gjentatte ganger gjennomgår det traumatiske ”materialet” og gjenopplever følelsene og tankene en hadde i den opprinnelige situasjonen. På den måten kan en komme til et punkt hvor en erkjenner at en ikke lenger er utsatt for det som en gang var farlig for en”, sier en av forskerne som står bak funnene, Paula P. Schnurr, ved det amerikanske sentret for posttraumatisk stresslidelse.


Kilde:www.ivanhoe.com