Verdt å vite om antidepressiva

Verdt å vite om antidepressiva

Antidepressiva er legemidler som brukes i behandlingen av en rekke psykiatriske tilstander – først og fremst ved depresjoner, angst og tvangslidelser. Preparatene brukes tidvis også ved somatiske (kroppslige) plager, som f.eks. ved kroniske smerter og PMS.

Av Elisabeth Endsjø [06.02.2007 15:16]

Medikamenter er den viktigste formen for behandling ved mange psykiske lidelser. Såkalte psykofarmaka er medikamenter som påvirker tanker, følelser og andre psykiske plager ved at de virker inn på overføringen av impulser i nervesystemet. Her følger en liste med nyttig informasjon om antidepressiva – misvisende ofte omtalt som ”lykkepiller” – som er blant de mest brukte psykofarmaka her til lands:
  • Antidepressiva retter opp kjemisk ubalanse i hjernen ved at de påvirker såkalte signalstoffer (neurotransmittere) i hjernen. Signalstoffer har til oppgave å formidle informasjon mellom hjernens nerveceller, og er knyttet til ulike kroppsfunksjoner. En gruppe antidepressiva (såkalte SSRI-preparater) virker eksempelvis dempende på en depresjon i kraft av at de øker kroppens serotoninnivå. Serotonin er et signalstoff som har en sentral funksjon i forhold til både humør, appetitt, søvn, hukommelse og seksualitet. Andre antidepressiva virker inn på andre signalstoffer, som f.eks. norefedrin og dopamin, signalstoffer som styrer andre av kroppens funksjoner.
  • Det er i hovedsak tre grupper antidepressiva som hver og én virker inn på hjernens signalstoffer.
  • Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater), som er de mest brukte medisinene ved depresjon
  • Trisykliske antidepressiva, som særlig brukes hvis depresjonen medfører søvnproblemer og uro.
  • Monoaminoksydasehemmere (MAOI-preparater), som brukes i mindre grad enn de to overnevnte gruppene pga. potensielt alvorlige bivirkninger og mulig interaksjon med andre medisiner. Gis gjerne når andre antidepressiva har vist seg ikke å ha ønsket effekt.
  • I tillegg finnes det andre antidepressiva som påvirker ulike kombinasjoner av de såkalte neurotransmitterne (signalstoffene)
  • Man må være innstilt på å smøre seg med tålmodighet når man skal begynne med en depresjonsmedisin. Det må ofte en periode med prøving og feiling til før man finner et egnet medikament, og det er her mange forhold som spiller inn (symptomer, bivirkninger, og hvorvidt man tar andre preparater i tillegg). Det finnes en mengde preparater på markedet, så det er ingen grunn til fortvilelse om ikke legen finner ”den rette” medisinen med en gang.
  • Det tar ofte flere uker – noen ganger lenger tid – før en depresjonsmedisin begynner å virke etter hensikten. Ettersom hjernene våre kjemisk sett fungerer individuelt, vil også måten et gitt preparat virker på variere.
  • Alle depresjonsmedisiner har ulike bivirkninger. Mange er imidlertid av forbigående art, dvs. at de forsvinner når kroppen har vennet seg til medisinen. Spør derfor legen om hvilke bivirkninger man kan forvente seg når man prøver ut et preparat og hvor lenge de forventes å kunne vare.
  • Antidepressiva er ikke vanedannende!
  • Ikke bryt av behandlingen uten å ha konferert med legen først. Mange opplever at depresjonen slår tilbake for fullt hvis de avbryter behandlingen for tidlig. I mange tilfeller er det tilrådelig at man tar den foreskrevne medisinen over en periode på et halvt til ett år, eller lenger. Det kan dessuten oppstå svært ubehagelige ”etterdønninger” hvis man brått avbryter behandling med en depresjonsmedisin.
  • Hvis du virkelig trenger en depresjonsmedisin, vil du oppleve at medisinen får deg til å føle deg bedre enn før. Et du redd for at du skal komme til å forandre personlighet eller bli følelsesmessig flat – forhold som ofte omtales som myter – er dette bekymringer du bør ta opp med legen før behandlingen igangsettes. Plager disse spørsmålene deg når du alt går på en medisin, kan det hende du bør prøve et annet preparat eller en lavere dosering.


Kilde:www.depression-help-resource.com