Helseleksikon: Urinrørsinfeksjon – spesifikk (uretritt) og uspesifikk

Urinrørsinfeksjon – spesifikk (uretritt) og uspesifikk

Infeksjonssykdom i urinrøret som noen ganger gir utflod.

Årsaker

Infeksjon i urinrøret – det trange røret som frakter urinen ut av urinblæren – fører til betennelse og noen ganger tyntflytende utflod. For kvinners del kan utfloden være til forveksling lik deres ordinære utflod. Utfloden som følger med urinrørsinfeksjon hos menn derimot, er ikke til å ta feil av.

Såkalt uspesifikk urinrørsinfeksjon betraktes som en seksuelt overførbar sykdom, selv om man strengt tatt ikke har klart for seg hva slags mikroorganisme som forårsaker tilstanden. De vanligste identifiserbare årsakene til urinrørsinfeksjon er gonoré og klamydia. Dette er tilstander som også kan forårsake betennelse i egglederne (endometritt, salpingitt) og fertilitetsproblemer hos kvinner.

Som det er tilfelle ved blærekatarr, er kvinner mer utsatt for urinrørsinfeksjon enn menn. Dette skyldes at bakterier lettere trenger inn i urinrøret hos kvinner enn hos menn. Hos kvinner skyldes ofte urinrørsinfeksjon at det har oppstått betennelse i mellomkjøttet eller som en reaksjon på skumbad, intimsprayer eller samleie. Ved en spesielt plagsom form for urinrørsinfeksjon som oppstår hos kvinner som er ferdig med overgangsalderen, blir veggene i urinrøret tynne og tørre.

Strengt tatt er definisjonen på blærebetennelse en betennelse i blæreveggen, men termen brukes også ofte i forbindelse med urinrørsbetennelse (når ingen eksakt infeksjon kan påvises), og ved urinveisinfeksjon som skyldes identifiserbare bakterier. Termene brukes med andre ord om hverandre.

Hos omlag en tredjedel av pasientene med kronisk urinrørsbetennelse finner man ikke årsaken til plagene, og det er mulig at tilstanden til en viss grad kan være psykisk betinget.

Symptomer

Toalettbesøkene er hyppige og man får en stikkende følelse når man tisser. Det kommer imidlertid bare små mengder urin hver gang. Ved såkalt uspesifikk urinrørsinfeksjon får man dessuten ofte utflod, som enten kan være gjennomsiktig eller uklar.

Urinprøver påviser ikke noen infeksjon i selve urinen, noe som gjør at denne tilstanden skiller seg fra urinveisinfeksjoner.

Ofte gir uspesifikk urinrørsbetennelse ikke symptomer og oppdages bare ved at man spores opp i forbindelse med at en seksualpartner har fått påvist tiltanden.

Behandling

Første ledd i behandlingen, er ved hjelp av en vattpinneprøve fra urinrøret, å prøve å identifisere hvilke mikrober som forårsaker plagene. Det er spesielt viktig at gonoré oppdages i tide. Mens sykdommen gir symptomer i form av kraftig utflod hos menn, forårsaker den til å begynne med ofte ikke symptomer i det hele tatt hos kvinner. Selv om sykdommen i startfasen ofte ikke gir symptomer hos kvinner, lever den i beste velgående i reproduksjonssystemet, og kan med tiden bli kronisk.

Spesielle blodprøver og ulike vattpinneprøver kan påvise andre seksuelt overførbare sykdommer også. Klarer man å påvise en mikroorganisme, vil tilstanden behandles med et egnet antibiotikum. Hvis tilstanden er uspesifikk, dvs. at man ikke finner ut hvilke bakterier som forårsaker plagene, vil man gjerne behandle tilstanden med antibiotikaene oxytetracyclin eller doxycyclin. Det er dessuten svært viktig at seksualpartnere som kan være smittet spores opp.

Det er vanskelig å kurere urinrørsbetennelse hos kvinner. Én fremgangsmåte er, under bedøvelse, å vide ut urinrøret ved hjelp av et cystoskop (et rørformet instrument med lys og speil som føres inn gjennom urinrøret).

Kvinner som pådrar seg urinrørsbetennelse etter å ha gjennomgått overgangsalderen, har ofte god effekt av hormonbehandling (HRT – hormone replacement therapy) eller av østrogenkrem som smøres inn i urinrøret. Man må være svært påpasselig med intimhygienen og sørge for å tisse både før og etter samleie.