Helseleksikon: Tørr hud

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Tørr hud

Hudkjertlene som på naturlig vis bidrar til å holde huden fuktig, har en tendens til å bli mindre effektive med årene.

Årsaker

Huden vår holdes fuktig takket være fettholdige sekreter som skilles ut fra talgkjertlene. Hos eldre mennesker fører en kombinasjon av at disse kjertlene blir mindre virksomme og at huden naturlig mister mye av sin elastisitet og sitt væskeinnhold, til at huden lett sprekker. Er man mye ute i sol og vind, er dette også forhold som gjør at huden lett blir tørr.

Huden til røykere eldes raskere og ser tidligere tørr og rynkete ut enn det huden til ikke-røykere gjør. Mange kvinner opplever at huden blir tørrere etter at de har nådd klimakteriet.

Det er sjelden tørr hud skyldes sykdom. Et unntak er eksem, som fremstår som en kombinasjon av tørr hud, hudrødme og inflammasjon. Alvorlige tilfeller av lavt stoffskifte (hypotyreose) fører også til hudtørrhet.

Alt det som huden kommer i kontakt med som virker avfetende, bla. såper, vaskemidler og ulike løsemidler, kan gi tørr hud.

En sjelden gang ser man at enkelte fra naturens side er utstyrt med en unormalt tørr og sprukken hudstruktur (iktyose; ”fiskehud”).

Symptomer

Tørr hud føles irritabel og sprekker lett. Den ser ”flakete” ut og flasser lett av. Kløe kan for mange, særlig eldre mennesker, utgjøre et stort problem. Er huden svært tørr og kløen omfattende, bør man utredes med tanke på lavt stoffskifte (hypotyreose), anemi eller nyreproblemer. Sekundærinfeksjoner kan trenge inn i store sprekkdannelser.

Behandling

Ulike mykgjørende salver og kremer kan bidra til å holde huden fuktig. Disse kan enten være medisinsk fremstilte eller utviklet av den kosmetiske industrien – hva man velger blir en smakssak.

Tilbudet består i hovedsak av vannbaserte fuktighetskremer og fuktighetsgivende salver som er oljebasert. Mens vannbaserte kremer lett gnis inn i huden og ikke etterlater rester, etterlater oljebaserte salver et fettet lag som både kan være ubehagelig – og for enkeltes del – upraktisk, f.eks. i jobbsammenheng.

Disse alternativene egner seg godt for mindre områder, men er vanskelige å anvende på større hudflater. Her er flytende oppløsninger – som enten påsmøres huden etter at man har dusjet, eller som løses opp i badevannet – et bedre alternativ. Disse er vanligvis oljebaserte. Noen har god nytte av en kombinasjon av fuktighetsgivende produkter.

Hvis en begynner å klø eller får utslett/betennelse i et hudområde etter å ha brukt et produkt, kan det være at en er allergisk mot noe av innholdet i produktet (ofte lanolin eller parfyme). Får en klarhet i hva en har reagert på, er det selvsagt viktig å unngå produkter med tilsvarende virkestoff(er).