Helseleksikon: Stress

Stress

En form for press som fører til psykiske reaksjoner som anspenthet og angst.

Årsaker

I vår moderne verden er vi forskånet for de opprinnelige kildene til stress, nemlig stresset som oppsto i jakten på mat, ly og sikkerhet. Nå har de fleste i Vesten både tak over hodet, mat på bordet og lever i forholdsvis trygge omgivelser, men vi lar oss til gjengjeld stresse av andre forhold i tilværelsen – som familieliv, karriere, krav om egenutvikling, tidspress og det sosiale liv.

I hvilken grad man takler stresset som vår moderne hverdag avstedkommer, er høyst individuelt: Det som kan være av det gode og virke konstruktivt inn på en person, kan virke ekstremt stressende og nedbrytende på en annen. Det er derfor vanskelig å snakke generelt om virkningene av stress. Eksempelvis har mennesker som har problemer med å få endene til å møtes – naturlig nok – ofte lite forståelse for at jaget etter dyre merkeklær, reiser og elektroniske duppedingser, kan føre til en type stress som er av samme slag som den de selv opplever.

Enhver opplever å bli stresset innenfor sin sammenheng, og påkjenningene, bekymringene og de kroppslige reaksjonene kan være forbausende like hos to mennesker, selv om årsakene til stresset er av vidt forskjellig karakter. Det moderne og komplekse samfunnet er krevende og det er ikke alle som takler utfordringene som dette innebærer. Omkostningene kan bli store, også for samfunnet som helhet, når enkelte opplever de moderne livsvilkårene som så krevende at de ikke lenger klarer å henge ordentlig med verken privat eller på arbeidsplassen. All oppmerksomhet viet tidspresset i moderne familieliv og utbrenthet de siste årene, sier mye om hvor hardt vår tids stress kan ramme.

Symptomer

Stress kan føre til mangslungne bekymringer, konsentrasjonsvansker, og fysiske symptomer som hodepine, skjelvinger, svette og fordøyelsesbesvær. Jo mer stresset en blir, desto engsteligere blir en også for ikke å strekke til eller feile. Familien rammes også når et av familiemedlemmene sliter med stress, ettersom man ofte blir både anspent, irritabel og oppfarende. Mange mister interessen for sex, og enkelte begynner å drikke. Man kommer inn i en ond sirkel, der man kan ende opp med å vanskjøtte plikter en har privat, til fordel for arbeidsoppgaver som, gitt tilstanden, oppleves som mer prekære og viktigere.

Faren ved å leve under stress over tid, er at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand, ofte i en såkalt ”agitert depresjon”. Karakteristisk for denne typen depresjon er at en blir ”på tuppa” og fremstår som hyperaktiv og overdrevent pratsom. Dette står i sterk kontrast til det som er tilfelle ved vanlige depresjoner, der både tankevirksomhet og aktivitetsnivå blir langsommere. Utenforstående vil imidlertid oppfatte at en som er rammet av en agitert depresjon er full av pågangsmot og påbegynner (dusinvis av) prosjekter, men at han/hun ikke makter å fullføre noe som helst. Alle de halvferdige og uavsluttede oppgavene vil i sin tur avle flere bekymringer og mer uro. Hvis denne depressive tilstanden vedvarer og forblir ubehandlet over tid, er det alltid en viss fare for at det en dag blir for mye for en, at en regelrett bryter sammen, i det som ofte omtales som et nervøst sammenbrudd.

Det er allment kjent at psykisk stress som vedvarer over måneder og år, gjør en ekstra utsatt for både magesår og hjertesykdom. Andre ender opp som ”utbrente” – de mister all entusiasme og alt overskudd, og blir ofte både uansvarlige, irritable og føler seg verdiløse. En tilstand av utbrenthet er svært krevende både for en selv og for familien, og det tar ofte lang tid før en fungerer som normalt igjen.

Behandling

Til en viss grad trenger vi stresset, som faktisk er en forutsetning for at vi skal klare å yte. Eksempelvis er stresset som oppstår i forbindelse med frister hensiktsmessig – vi får utrettet det vi har satt oss fore. Noen ganger blir imidlertid krysspresset overveldende, selv om stressfaktorene sett separat ikke virker overveldende. Da er det viktig at man tenker grundig gjennom hvordan man har innrettet seg, og mer konkret planlegger hverdagen på en god måte og utformer en prioriteringsliste.

Mange har også god nytte av en profesjonell samtalepartner (terapeut) når de daglige belastningene blir for store. I de fleste tilfeller er det urealistisk ved et trylleslag å skulle legge om livsstilen, men sammen med en nøytral samtalepartner kan en gå gjennom de ulike sidene av ens tilværelse og forsøke å kartlegge hva som kan gjøres annerledes: Hva er det som stresser en mest? Hva bør komme først? Hvilke aktiviteter kan en droppe? Hva kan skrinlegges? Hvor kan en finne pustehull?

Hvis belastningene i hverdagen er så store at en også får klare symptomer på angst, kan en sammen med lege vurdere om det i en overgangsperiode kan være en idé å ta beroligende medisiner. Har en person møtt veggen, er det han/hun trenger mest av alt å skjerme seg og hvile, for slik å kunne bygge seg opp til igjen å møte hverdagens utfordringer.

Å være under konstant stress er ikke bra for noen. Det er derfor viktig at en skaper seg små ”frikvarter”, fri for krav og forventninger, i hverdagen. Det er også viktig med frisk luft og bevegelse! En halvtimes spasertur om dagen gjør godt for både kropp og sjel. Samtaler med venner eller profesjonelle kan bidra til å sette ting i perspektiv. Kanskje oppdager en at det ikke skal så mye til for at det skal bli mindre tjas og mas i hverdagen. Noen kommer til den erkjennelse at de ikke lenger vil leve så hektisk som de har gjort, og legger om livsstilen markant.