Helseleksikon: Skjeling (strabisme)

Skjeling (strabisme)

Ubalanse i muskulaturen som beveger øyeeplene som fører til at øynene ikke rettes mot samme punkt. Man ser at skjeling går igjen i enkelte familier.

Årsaker

Hvert øye beveges ved hjelp av seks forskjellige muskler, som styrer det i alle mulige retninger. Skjeling er resultatet av en ubalanse i denne muskulaturen som fører til at det ene øyet ikke beveger seg helt i tråd med det andre – dvs. at øynene ikke rettes mot samme punkt. En annen vanlig årsak til skjeling er dårlig syn på det ene øyet, ettersom hjernen er innrettet slik at den vil favorisere det øyet som fokuserer mest.

Forbigående skjeling er vanlig hos nyfødte barn, men fortsetter barnet å skjele etter tremånedersalder, bør det utredes.
Begynner man å skjele helt uten videre bør man kontakte lege, ettersom dette kan være et symptom på hjerne- eller øyesykdom.

Symptomer

Skjeling innebærer at det ene øyet ikke er koordinert med det andre. Skjelingen kan ha ulik retning og skjelevinkelen kan være stor eller liten; det er ikke engang bestandig skjelingen er observerbar for det blotte øyet. Skjelingen er ofte konstant tilstede, men man kan også se at hos noen opptrer skjelingen bare når de er trette eller uopplagte.

Behandling

Det er ikke slik at barn vokser skjeling av seg, og ubehandlet skjeling kan føre til at synet vil påvirkes permanent.

Hvis årsaken til skjelingen er dårlig syn på det ene øyet, består behandlingen i at man dekker over det øyet som fokuserer mest og bruker briller, slik at det dårlige øyet blir korrigert. Tildekkingen tvinger hjernen til å avlyde signaler fra – og kontrollere musklene bedre til – det øyet som er dårligst fokusert. Når skjelingen skyldes ubalanse i øyemuskulaturen, kan ubalansen korrigeres kirurgisk ved at man enten forkorter eller forlenger de aktuelle musklene.

Voksne som plutselig begynner å skjele, bør utredes slik at eventuell hjernesykdom kan utelukkes.