Helseleksikon: Søvnproblemer

Søvnproblemer

Årsaker

Våre søvnmønstre er individuelle og høyst varierte. For de flestes vedkommende avtar behovet for søvn med årene. Mens spedbarn gjerne sover opp i mot 16 timer i døgnet, trenger voksne normalt 7-8 timers søvn. Eldre sover ofte ikke mer enn 5-6 timer i døgnet. Et søvnproblem oppstår først når en opplever å få et søvnmønster som avviker fra det en normalt har.

Den vanligste årsaken til at en sover dårlig er bekymringer, og at en er redd for at en ikke klarer å sovne eller få nok søvn. I tillegg kommer selvsagt ytre omstendigheter som lys, varme, kulde og støy. Søvnproblemer er på mange måter selvforsterkende og ofte selvmotsigende; en blir liggende våken fordi en bekymrer seg for at en ikke skal få sove!

Deprimerte får ofte søvnforstyrrelser. Deres problem er oftest ikke selve innsovingen, men at de våkner grytidlig om morgenen og blir liggende og belemre seg selv med tunge tanker og bekymringer.

Overdreven spising og et stort alkoholinntak kan også virke forstyrrende på søvnen, enten det fører til kroppslig ubehag eller at en må opp i løpet av natten for å gå på toalettet. Mange erfarer også at kaffe, cola og svart te virker forstyrrende på nattesøvnen. Mange eldre opplever at kroppslige plager og sykdom forandrer søvnvanene.

Symptomer

Dårlig nattesøvn vil ofte føre til at en går rundt og føler seg søvnig og døsig store deler av dagen. Søvnmangel over tid kan føre til at en får problemer med å konsentrere seg og blir anspent og irritabel. Forskning viser at bare én natt uten søvn, fører til at ens prestasjons- og vurderingsevne blir vesentlig redusert.

Behandling

Korte perioder med søvnproblemer vil en normalt kunne få bukt med selv; søvnbehovet blir til slutt så akutt at man ender opp med å få tilbake sitt opprinnelige søvnmønster. Det første man bør foreta seg ved søvnvansker, er så langt som rå er å gjøre noe med omstendighetene som forstyrrer nattesøvnen – enten det dreier seg om løsbare bekymringer, støy, alkoholvaner eller kroppslige smerter/plager. Spise- og drikkevaner bør tilpasses det søvnmønsteret en legger opp til. Man bør unngå å drikke for mye de siste timene før en går og legger seg.

Det kan også være til stor hjelp å innføre noen ritualer før man går til sengs: f.eks. en liten kveldstur (ikke rett før en legger seg), et varmt bad eller en kopp urtete. Denne typen ritualer vil bidra til å forberede hjernen på nattesøvn. En bør unngå smålurer i løpet av dagen, ettersom dagsøvnen bare vil ”spise av” nattesøvnen en ellers ville ha hatt.

Våkner en natterstid, er det langt bedre å stå opp enn å bli ligggende i sengen. Mens noen eksperter mener det beste er å gjøre noe trivielt og praktisk som til slutt vil kjede en og gjøre en trøtt, er det andre som mener det er mer hensiktsmessig å lage seg en kopp te e.l. og lese noen sider i en bok, for så å gå tilbake i seng.

I mer ekstreme tilfeller av søvnløshet, kan det i samråd med lege være på sin plass i en overgangsperiode å ta sovetabletter.

Medikamentell behandling

Sovemedisiner bør bare brukes over korte perioder, eller ved alvorlige søvnforstyrrelser. Vår tids sovemedisiner er trygge å bruke, men bør ikke tas i kombinasjon med alkohol. Medisinene er imidlertid vanedannende, og bør så sant det lar seg gjøre ikke brukes sammenhengende over lengre tid, toppen et par uker.

Noen opplever at sovemedisiner gir en ”dagen derpå”-følelse den påfølgende morgenen. Det finnes imidlertid sovepreparater på markedet som ikke skal gi dette ubehaget. Når det gjelder søvnforstyrrelser forårsaket av depresjon, må problemene ses i sammenheng og behandles deretter.