Helseleksikon: Schizofreni

Schizofreni

Sinnslidelse kjennetegnet ved en forvirret virkelighetsoppfatning; hallusinasjoner, paranoia og tilbaketrukkethet.

Årsaker

Schizofreni antas å skyldes en forstyrrelse i hjernens kjemiske balanse. Trolig er denne ubalansen lokalisert til neurotransmitter-systemet, kjemikaliene som nervene kommuniserer gjennom. Det er holdepunkter for at det særlig er dopaminbalansen som er forstyrret.

Ved schizofreni er det også en arvelig faktor. Man regner med at omlag én av åtte personer som har en schizofren forelder blir rammet av lidelsen selv. Det er også en økt risiko for å utvikle schizofreni hvis man har søsken med denne sykdommen.

De fleste fagfolk er av den oppfatning at også oppvekstvilkår og miljø spiller inn når en person utvikler schizofreni. Mange av teoriene knyttet til ytre påvirkning har imidlertid blitt forlatt med årene, ettersom de har vist seg svært vanskelig å bevise vitenskapelig.

Symptomer

Når en person er mildt angrepet av schizofreni kan vedkommende bare fremstå som litt eksentrisk – en som til en stor grad holder seg for seg selv, er tilbakeholden og unngår øyekontakt. Her snakker man om en schizoid personlighet, og tilstanden behøver ikke å utvikle seg videre til lidelsen schizofreni.

Diagnosen schizofren bruker man først når en person begynner å ha bisarre opplevelser; eksempelvis hører stemmer som kommenterer vedkommendes oppførsel, og får hallusinasjoner. Schizofrene har problemer med å tenke, se og oppleve forhold sammenhengende. De blir ofte opphengt i enkeltheter og vender det døve øret til hvis noen prøver å realitetsorientere dem. En schizofren person kan eksempelvis være overbevist om at en lysbryter igangsetter radiobølger som styrer hjernen hans/hennes, og i sin tur sørger for at tankene blir kringkastet til hele verden.

Schizofrene har ofte en sterk følelse av å være kontrollert av andre mennesker og gjenstander, det være seg sentralvarmesystemet, personer på TV, eller bare ”de andre”.

Mange schizofrene blir paranoide, deprimerte og angstfylte. Dette er symptomer som både hver for seg og samlet kan føre til aggresjon som er rettet mot deres antatte ”forfølgere”. Ofte rettes også aggresjonen mot dem selv og schizofreni er alltid forbundet med en viss selvmordsfare. Jo sykere den schizofrene blir, desto mer åpenbar blir også den spaltede personligheten og den forvirrede virkelighetsoppfatningen.

Behandling

Det finnes en rekke medikamenter som kan holde schizofrenisymptomene i sjakk. Det er mange som i dag får god medikamentell behandling, men som bare for noen tiår siden ville vært lagt inn på en psykiatrisk institusjon på livstid eller hadde endt opp på gata. Schizofrene har problemer med å hanskes med dagliglivets stressfaktorer og utfordringer, og trenger rammer, mye ro og omsorgsfulle omgivelser.

Opp mot 40 prosent av dem med diagnosen har bare ett schizofreni-utbrudd, før de ”blir seg selv” igjen etterpå. Det er relativt liten fare for tilbakefall hvis anfallet har kommet plutselig; hvis hallusinasjonene og vrangforestillingene ikke er spesielt fremtredende, og hvis personen før anfallet har hatt en relativt ”helstøpt” personlighet og en stabil livssituasjon.

For omlag 10 prosent av de schizofrene sin del, er det svært vanskelig å finne en effektiv form for behandling. I de aller mest alvorlige tilfellene kan pasientene være farlige både for seg selv og sine omgivelser, og må passes på døgnet rundt. De resterende 50 prosentene vil ha tilbakefall i ny og ne, men utenom anfallene klare seg rimelig bra.