Helseleksikon: Prostataplager
Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.
Prostataplager
Prostatakjertelen, som omgir urinrøret, kan rammes av både god- og ondartet sykdom.Årsaker
Man har ikke den fulle oversikt over hvilke funksjoner prostatakjertelen har. Man vet imidlertid at den produserer et sekret, som i sin tur blander seg med og nærer sæden, og bidrar til at den føres dit den skal.Godartet (benign) forstørrelse av prostata
De fleste menn har forstørret prostata når de når 60-årsalderen – noen ganger blir kjertelen sågar dobbelt som stor som den en gang var. Det antas at forstørrelsen skyldes at det blir forandringer i østrogen- og testosteron-konsentrasjonen etter som menn eldes. At prostata på godartet vis forstørres, later med andre ord til å være noe som naturlig følger med det å eldes. Etter hvert som prostata blir større, ender den opp med å stramme hardt rundt urinrøret, slik at uringjennomstrømmingen mer eller mindre blokkeres.
Prostatakreft
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Årlig rammes omkring 3300 av denne sykdommen. De mannlige kjønnshormonene er involvert når en utvikler prostatakreft, men det er også knyttet en arvelig tendens til sykdommen. Noen forskere mener også at kosthold og miljømessige forhold kan være medvirkende årsaker til at sykdommen utvikles. En viss forekomst av ondartede (maligne) celler i prostatakjertelen er svært vanlig blant eldre menn. Faktisk tyder tall på at dette gjelder så mange som 80 prosent av alle menn i 80-årene. Det er imidlertid bare en liten prosentandel av disse cellene som forårsaker symptomatisk prostatakreft.
Symptomer
Sykdom i prostatakjertelen gir mer eller mindre samme symptomer, enten den er godartet eller ondartet. Det er derfor svært viktig at man blir grundig utredet hvis man har følgende symptomer: vannlatingsproblemer, bl.a. i form av hyppig urinering (noe som skyldes irritasjon i blæren), slapp stråle og såkalt etterdrypp. I motsetning til det som er tilfelle ved blærekatarr, gjør det ikke vondt når man tisser.Trykket mot urinrøret gjør at urinen samler seg i blæren, og der kan forårsake infeksjon. Nyrene kan også rammes og det er ikke uvanlig at ryggsmerter som minner om lumbago er det første tegnet på at ikke alt er som det skal. Det er alltid en viss fare for urinretensjon (at blæren ikke tømmes som den skal, dvs. at urinen ikke drives ut) som gir smerter og fører til at blæren blir utspilt. Dette er en tilstand som må behandles øyeblikkelig ved at et kateter føres inn i blæren og tømmer den for urin.
Prostatakreft kan gi alle overstående symptomer, men i tillegg fører ofte kreftformen til spredning i benmassen. Når en eldre mann i tillegg til generelle prostataplager har rygg- eller hoftesmerter, vil legen normalt utrede ham med tanke på prostatakreft.
Undersøkelse av prostatakjertelen
Prostata undersøkes ved at man stikker en finger inn i endetarmen. Mens en godartet kjertel er forstørret og glatt, er en kjertel rammet av kreft hard og irregulær i fasongen. En blodprøve kalt PSA er også nyttig når man skal fastslå hvorvidt kjertelen er rammet av kreft eller ikke. Hvis man er i tvil eller spør seg om en gitt behandling virker etter hensikten, kan PSA-tester som tas med noen måneders mellomrom gi en god pekepinn.Behandling
Det er ikke alle menn med en forstørret prostata som er godartet som trenger behandling – særlig ikke hvis eneste symptomer er at de må opp og tisse om natten eller at urinstrålen er slapp. Så lenge blæren ikke er utspilt og blodprøver viser at nyrene fungerer som de skal, hender det at tilstanden ikke behøver å behandles før det er gått flere år. En gradvis forverring av tilstanden er imidlertid ikke til å unngå.Godartet (benign) forstørrelse av prostata
Tilstanden behandles normalt med medisiner (f.eks. finasterid) som gjør at kjertelen krymper ved at testosteroneffekten på kjertelen svekkes. Såkalte alfablokkere (f.eks. indoramin) virker inn på de glatte musklene i urinrøret og medvirker til at de slapper tilstrekkelig av til at symptomene reduseres. Sistnevnte medisiner fører imidlertid ikke til at kjertelen blir noe mindre.Hvis ikke medisinering gir ønsket effekt, eller det er fullstendig blokkering i urinpassasjen, er eneste utvei en operasjon (prostatektomi) der man fjerner prostata. Dette er normalt et inngrep der man fører fiberoptiske instrumenter inn i urinrøret, hvorfra man ved hjelp av laser eller en varm metalltråd trevler opp kjertelen.
Andre alternativer som er under utprøving er metallrør-implantat som skal kunne forhindre at prostata klemmer så hardt på urinrøret at det blir tett, og en teknikk der en fryser eller brenner bort kjertelen.
Prostatakreft
Diagnosen påvises vanligvis ved hjelp av ulike biopsier (vevsprøver) som tas gjennom endetarmen. Det blir imidlertid mer og mer vanlig å ta i bruk en annen diagnostiseringsteknikk, som innebærer svært avanserte ultralydundersøkelser av kjertelen. Det er viktig at man får klarhet i om sykdommen har spredt seg, så undersøkelser av benmassen er også tilrådelig.Når svulsten kun er lokalisert til prostata, finnes det to effektive behandlingsformer: kirurgi (radikal prostatektomi, der man fjerner hele kjertelen) og strålebehandling. Er pasienten under 65–70 år, blir han vanligvis vurdert for slik behandling. Effekten ser ut til å være omtrent like god ved begge behandlingsalternativene, selv om det er stor sannsynlighet for at man blir inkontinent og får ereksjonssvikt etter å ha gjennomgått det kirurgiske inngrepet. Mikrokirurgien blir imidlertid stadig mer avansert og gir bedre utsikter i så måte.
Strålebehandling, på sin side, kan føre til impotens, samt stråleskader i tarmene som så kan forårsake smerter og diaré. For å unngå disse bivirkningene kan man implantere radioaktive staver inn i prostata. Dette er en behandlingsform som er lovende for pasienter som har tidlige stadier av prostatakreft.
En kombinasjon av strålebehandling og medisiner som reduserer testosteronverdiene er den anbefalte behandlingsformen når sykdommen har spredt seg til andre organer eller benmassen. Aktuelle medisiner er cyproteron (gjennom munnen) eller preparater som injiseres, f.eks. goserelin, som bare tas hver tredje måned. Takket være disse medisintypene er det ikke lenger nødvendig å utføre kastrasjon, som i tidligere tider var standardbehandling når man skulle få ned menns testosteronverdier.
