Helseleksikon: PMS (premenstruelt syndrom)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

PMS (premenstruelt syndrom)

Ulike plager som skyldes hormonelle forandringer i løpet av menstruasjonssyklusen.

Årsaker

Selv om det virker åpenbart at det er kvinners hormonsyklus som fører til PMS, har det vist seg vanskelig å påvise noen helt klar sammenheng. De fleste kvinner opplever å være irritable og litt anspente i andre halvdel av menstruasjonssyklusen – et tidsrom som sammenfaller med at østrogen- og progesteronnivåene i kroppen stiger. Hvis man ikke befruktes, faller verdiene igjen fram til en får mensen.

Man har i en hel rekke studier forsøkt å påvise at det er en utvetydig sammenheng mellom økte hormonverdier og PMS, men man har ikke lykkes i å komme fram til allment aksepterte konklusjoner i fagmiljøet. Det er imidlertid liten tvil om at østrogen, mer enn andre hormoner, spiller en avgjørende rolle ved PMS.

I hvilken grad kvinner reagerer på hormonelle forandringer, er høyst variabelt. Det er imidlertid mange kvinner som opplever at humørsvingninger som de under andre omstendigheter ville ha taklet, blir nærmest uutholdelige hvis de i tillegg har andre familiære eller jobbmessige belastninger. Undersøkelser viser at det først og fremst er kvinner i 30- og 40-årene som sliter med PMS.

Symptomer

Diagnosen ”premenstruelt syndrom” innebærer at symptomene svinger i en regelmessig syklus. De vanligste symptomene ved PMS er at en føler seg oppblåst, deprimert, irritabel, engstelig og får hodepine. Mange får dessuten søthunger.

Ved PMS oppstår symptomene midt i menssyklusen, for så å være på sitt mest intense rett før en får mensen; før de forsvinner i løpet av de nærmeste par dagene etter at mensen har brutt ut. Hvor omfattende symptomene er, kan variere fra mens til mens.

Mens de fleste kvinner takler premenstruelle plager relativt godt, antas det at rundt 10 prosent av alle kvinner er sterkt plaget av PMS. For omkring én til tre prosent av alle menstruerende kvinner er problemene såpass omfattende at det går utover forhold, jobb- og familieliv.

Behandling

Det finnes like mange – og til dels omstridte – behandlingsformer, som det finnes forklaringer på nøyaktig hva PMS skyldes. De fleste kvinner må være innstilt på å prøve mange ulike former for behandling før de finner en som fungerer for dem.

En godt dokumentert behandlingsform, er behandling med vitamin B6. Vitamin B6 er av stor betydning for enzymene som danner neurotransmitterne serotonin og dopamin, som igjen er sentrale ved depresjoner. Det er ikke noen opplagt forklaring på hvorfor enkelte kvinner skal få et syklisk vitamin B6-underskudd, men det viser seg at mange kvinner har god effekt av å ta små doser B6-tilskudd.

Et annet alternativ er vanndrivende medikamenter, som både reduserer følelsen av oppblåsthet og gjør brystene mindre ømme. Preparatene bør imidlertid bare tas noen dager av gangen. Preparatet danazol, som virker østrogen- og progesteronhemmende, har god effekt hos noen kvinner, men gir plagsomme bivirkninger som kvalme og vektøkning.

Preparatet bromocriptin bidrar til å lindre brystømhet, men innebærer også bivirkninger i form av kvalme.
Nattlysolje er rik på gammalinolensyre (GLI), som teoretisk sett bidrar til å redusere kroppens prolaktinverdier, som mange forskere mener er årsaken til brystømhet og humørsvingninger.

Østrogen i pilleform er også et alternativ for en del kvinner. Antidepressiva, i form av såkalte SSRI-preparater (selektive serotoninreopptakshemmere) som tas i ti dager før forventet mens, har også vist seg effektive for mange med premenstruelle plager.