Helseleksikon: Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom

En nokså utbredt kronisk nevrologisk sykdom, kjennetegnet av langsomme bevegelser muskelstivhet og skjelving.

Årsaker

Parkinsons sykdom er en kronisk lidelse som skyldes en reduksjon av signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin er en såkalt neurotransmitter, dvs. et stoff som bidrar til at nervecellene kan kommunisere seg i mellom. Dopamin spiller en avgjørende rolle når det kommer til den fine kontrollen av aktiviteten i musklene.

Parkinsons sykdom rammer for det aller meste eldre (to prosent av dem over 80 år), men til en viss grad også yngre mennesker. I noen tilfeller oppstår sykdommen som resultat av at pasienten har gått på medisiner som kan gi såkalte parkinsonistiske bivirkninger, eksempelvis beroligende medikamenter som klorpromasin. Det finnes også andre og sjeldne neurologiske lidelser som minner om Parkinsons sykdom, og som påvises etter utredninger. Disse lidelsene går under betegnelsen parkinsonisme.

Symptomer

Tidlige symptomer på sykdommen forveksles ofte med dem som er typiske ved aldring generelt: bevegeligheten avtar, svimmelhet, langsom tale og lett skjelving på hendene. Pasienten blir ofte ikke utredet og diagnostisert før de mest påfallende symptomene kommer til syne: f.eks. at hendene skjelver og tommelen kontinuerlig gnis mot pekefingeren og langemann (pilletriller-bevegelse).

Ellers er sykdommen kjennetegnet av skjelvinger i armer og ben (især når man er i ro), muskelstivhet og -treghet, langsomme bevegelser, et mimikkfattig ansikt og økt spyttsekresjon. Gangen er ofte preget av ”startvansker”; at pasienten subber noen skritt før han kommer ordentlig i gang.

Personer som er rammet av Parkinsons sykdom får ofte depressive tendenser og plages dessuten gjerne av forstoppelse. Et annet påfallende trekk ved sykdommen, er at håndskriften til pasientene blir liten og knudrete.

Behandling

Parkinsons sykdom behandles med medisiner som øker dopaminverdiene i hjernen. Det mest brukte medikamentet er L-dopa, som gis alene eller i kombinasjon med andre medisiner, som carbidopa, som bidrar til å bedre hjernens opptak av L-dopa. Det er vanlig med bivirkninger som kvalme, lavt blodtrykk og en følelse av forvirring.

Dessverre blir de fleste pasienter resistente mot disse medisinene etter noen år. Da finnes det flere andre medisiner på markedet som kan være aktuelle.

Mange Parkinsons-pasienter har glede og nytte av samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut. Sammen med fagfolk kan pasientene få tilrettelagt hjemmet, og utførelsen av praktiske gjøremål mest mulig hensiktsmessig.

En sjelden gang blir Parkinsons-pasienter operert. Inngrepet består av at man kutter av de ”kommunikasjonslinjene” i hjernen som forårsaker bevegelsesforstyrrelsene. Det pågår kontinuerlig og omfattende forskning på sykdommen, deriblant stamcelleforskning, som bidrar til å gi håp om at sykdommen en dag lar seg kurere.