Helseleksikon: Muskelkramper

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Muskelkramper

Ufarlige muskelspasmer eller –skjelvinger som er mest vanlige i bena.

Årsaker

Ofte få vi muskelkramper etter å ha bedrevet omfattende fysisk aktivitet. Krampene skyldes opphopninger av avfallsstoffer i muskulaturen. Dette er imidlertid ikke forklaringen på at mange eldre, men også andre som er plaget av urolige ben (restless legs syndrome) eller Ekboms syndrom, plages av muskelkramper.

Noen er fra naturens side utstyrt med overømfintlige muskulatur og såkalte triggerpunkter (hyperirritable punkter i musklene). En sjelden gang skyldes krampene underliggende forstyrrelser, først og fremst dårlig blodsirkulasjon, eller ennå sjeldnere – forstyrrelser i kroppens kalsiumbalanse.

Symptomer

Muskulaturen, oftest i benet, trekker seg spastisk sammen. Noen ganger kommer også en eller flere tær ut av stilling. Krampen varer vanligvis bare i noen få minutter. Hvis man etter å ha anstrengt seg utover det vanlige opplever at det er smertefullt å trene igjen, kan dette skyldes forstyrrelser i blodomløpet.

Behandling

Mange opplever at kinin-tabletter er effektive for nattkramper. Man skal imidlertid være påpasselig med doseringen, ettersom preparatet kan påvirke hjerterytmen. Andre tiltak kan være et muskelavslappende preparat (f.eks. diazepam) og/eller en betennelsesdempende gelé som smøres på muskulaturen. Ulike øvelser og massasje kan bidra til at muskulaturen strekkes på en hensiktsmessig måte.