Helseleksikon: Multippel sklerose

Multippel sklerose

En sykdom som svekker sentralnervesystemet, og som kan gi mange ulike symptomer, deriblant en generell følelse av svakhet, samt forandringer i sanseapparatet.

Årsaker

Man har ennå ikke klart å påvise noen årsak til at enkelte utvikler MS. Store geografiske variasjoner tilsier imidlertid at det kan ligge faktorer i omgivelsene til grunn for sykdommen, muligens et virus. MS er den nevrologiske sykdommen som er mest utbredt blant unge voksne. Tilstanden skyldes at fettstoffet myelin, som omgir og beskytter nervecellene våre, blir ødelagt.

Symptomer

De første symptomene på sykdommen er vanligvis synsforstyrrelser i form av tåkesyn eller regelrett (forbigående) blindhet; nummenhet i en eller flere kroppsdeler; muskelsvakhet i en arm eller et ben; eller ukontrollerbar urinering. Symptomene oppstår plutselig, og forsvinner etter noen uker. Det kan gå flere år før pasienten får nye symptomer på sykdommen. Det oppstår imidlertid gjerne et mønster bestående av tilbakevendende neurologiske symptomer, som kan komme til uttrykk i forskjellige deler av kroppen. En MR-undersøkelse vil kunne avsløre unormale nervestrukturer i de ulike delene av hjernen. Sykdommen påvirker ikke pasientens tankeprosesser eller mentale kapasitet.

Behandling

Anfallene – eller atakkene – går sin gang når de først har meldt seg. Enkelte kan ha nytte av steroider, ettersom de kan begrense symptomene og virke gunstig inn på en plutselig tilstandsforverring. En del pasienter med såkalt ”atakkvis” MS behandles dessuten med Interferon-B, som kan bidra til at anfallene blir sjeldnere og lettere. MS er en uforutsigbar sykdom, som har en tendens til å ramme hardere med årene. Mange MS-pasienter lever imidlertid tilnærmet normale liv og det er bare de færreste som blir så hardt angrepet at de blir konstant hjelpetrengende.