Helseleksikon: Mistrivsel hos små barn (”Failure to thrive”)
Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.
Mistrivsel hos små barn (”Failure to thrive”)
Helt konkret innebærer uttrykket ”failure to thrive” at et barn opp imot toårsalderen ikke legger tilstrekkelig på seg, og kan indikere at barnet er alvorlig sykt eller har problemer av følelsesmessig art.Årsaker
Barn skiller seg fundamentalt fra voksne ved at de konstant vokser, selv om veksten i perioder knapt er merkbar. Barns vekst er spesielt rask og påtakelig i løpet av de to første leveårene. Alvorlig sykdom kan imidlertid bidra til å forstyrre barns vekst ettersom energien normalt brukt til vekst, i stedet rettes inn på å bekjempe sykdommen. ”Failure to thrive” hos små barn er ikke i seg selv noen diagnose, men indikerer at noe ikke er som det skal, og at man må finne ut om dette er forårsaket av sykdomsmessige eller følelsesmessige forhold.Hva regnes så som ”failure to thrive”? Selv en triviell sykdom kan virke forstyrrende på barns – ikke minst spedbarns – vekstkurve. Det er normalt at det er visse variasjoner, og det er ingen grunn til bekymring hvis veksten tar seg opp igjen etter noen uker.
Mangelfull ernæring
Ettersom barn har et svært raskt stoffskifte, er det viktig at de har tilstrekkelig energitilførsel. At små barn ikke får i seg nok næring, er en av de viktigste enkeltårsakene til at enkelte får vekstforstyrrelser. Mangelfull ernæring kan skyldes alt fra at en tåteflaske har for trang åpning, til at barnet bare fortsetter å få melk i en periode hvor han/hun begynner å få behov for fast føde. Det er imidlertid mange spedbarn som har perioder hvor de spiser lite, eller ingenting, noe som også gir seg til kjenne på vekstkurven.Følelsesmessige problemer
Omfattende mistrivsel kan føre til at barns vekst stopper opp. Barn som lider under omsorgssvikt eller har mentale problemer henger også ofte utviklingsmessig etter sine jevnaldrende – både sosialt og følelsesmessig.Tarmsykdom
Vedvarende oppkast vil av opplagte grunner føre til vekttap. Dette er f.eks. tilfelle ved pylorus stenose, som innebærer at en innsnevring i tolvfingertarmen forhindrer maten i å finne sin vei ut av magesekken. Det er imidlertid mange spedbarn som kaster opp både større og mindre mengder med mat, uten at det er noen bakenforliggende fysisk årsak til dette. Andre årsaker knyttet til mage/tarm-området, kan være cøliaki, som fører til at opptaket av mat i tynntarmen ikke er som det skal, eller kroniske parasittinfeksjoner, f.eks. hakeorm.Hjerte- og lungesykdom
Alvorlig medfødt hjertefeil, så som cyanotisk hjertesykdom, fører til kronisk oksygenmangel og påfølgende ”failure to thrive”. På samme måte fører kronisk lungesykdom, alvorlig astmasykdom, cystisk fibrose og kronisk lungeinfeksjon til at barnet får mangel på oksygen og derfor har konstante pusteproblemer og mangler energi. Alvorlige lungebetennelser og bronkiolitt kan også bidra til at barns vekst stopper opp i noen uker.Stoffskiftelidelser
Betegnelsen omfatter en rekke lidelser knyttet til kroppens måte å håndtere energi på. Nyresvikt, leversykdom og lavt stoffskifte – tilstander som forekommer relativt sjeldent – er eksempler på stoffskiftelidelser.Andre årsaker
Barn som er født med cerebral parese har ofte en langsommere vekst enn andre barn. Det samme gjelder barn født med genetisk betingete sykdommer, hvorav Downs syndrom er den vanligste. ”Failure to thrive” er vanligvis ikke første indikasjon på at noe galt er fatt, ettersom barn med denne typen lidelser normalt enten diagnostiseres rett etter fødselen, eller generelt vil være sent utviklet.Enkelte barn som er født prematurt forblir små gjennom barndommen. Trolig skyldes det at vekstpotensialet er permanent forstyrret.
Symptomer
Ved å følge et stort antall barns vekst, er det utarbeidet nasjonale vekstkurver (percentilskjemaer). Det regnes eksempelvis som normalt at barn har doblet fødselsvekten ved seksmånedersalder, men det antall kilo som regnes for normalt for denne aldersgruppen er alt fra seks til ni og en halv kilo. Percentilskjemaene er spesifikke for hver enkelte befolkningsgruppe. Dette innebærer at forventet vekstkurve for velholdte europiske barn er en ganske annen enn den som er gjeldende for barn i utviklingsland.Percentilskjemaene har imidlertid gjennomgått forandringer i tråd med at barna (i vår del av verden) jevnt over er større nå enn for noen tiår siden. Det er også ulike skjemaer for jenter og gutter. Høyde og vekt er de grunnleggende parametrene for vekst. Hos spedbarn og mindre barn måles i tillegg hodeomkretsen.
Det er viktig å understreke at én enkelt måling som avviker fra de foregående, ikke har noen betydning – med mindre den er særdeles avvikende. Ved målingene må man selvsagt ta i betraktning hva barnet har på seg av klær eller om blæren er full – forhold som kan spille inn på hvert enkelt måleresultat. Det er viktig å foreta jevnlige målinger av barnet over uker eller måneder, før man mener noe om barnets vekstkurve.
Former for unormal vekst
Her følger to klassiske eksempler på unormal vekst. Først har man barnet som hadde en normal vekstkurve, men som så plutselig slutter å gå opp i vekt. Dette kan skyldes en bakenforliggende, ervervet årsak. Videre har man barnet som er unormalt lite av vekst fra fødselen av, og som forblir lite. Dette skyldes normalt medfødte forhold som virker forstyrrende på barnets vekst. De fleste barns vekstkurve går imidlertid i bølgedaler, f.eks. kan mindre variasjoner skyldes triviell sykdom.Tester
Det er viktig at barn som har en bekymringsverdig vekstkurve utredes grundig, med tanke på eventuell hjerte- og lungesykdom eller mangelfull ernæring (jf. løse hudfolder og skrantne seteballer). Helsepersonellet bør også være oppmerksomme i forhold til påfallende blåmerker eller andre tegn på at barnet mishandles.Blodprøver kan gi en god indikasjon på barnets allmenntilstand, samt nyre- og leverfunksjon og vil avsløre eventuell anemi eller vitaminmangel. Prøver av blodet kan også avsløre forhold som kan tyde på at barnet er rammet av diabetes eller har et mangelfullt matopptak. Noen ganger tas det også røntgenbilder av barnets lunger, samt en urinprøv som kan avsløre en eventuell urinveisinfeksjon.
Videre utredning kan bestå i f.eks. en biopsi av tarmen – for å utelukke eventuell cøliaki – og undersøkelser av avføringen som kan vise om vekstproblemene skyldes dårlig matopptak, kronisk parasittinfeksjon eller stoffskiftesykdom.
